DESTRUCTION – All Hell Breaks Loose

Hva årsaken til at Schmier og Mike brøt kontakten etter Live Without Sense skiva, skal jeg ikke legge meg borti. Det synes jeg ingen andre skal gjøre heller. Vi skal heller være glad for at de tok til fornuften og fant tilbake til hverandre igjen. Hva hadde egentlig europeisk thrash metal vært uten Destruction’s lille herjing på 80 tallet med skivene Infernal Overkill, Eternal Devastation og de 2 miniskivene Sentence Of Death og Mad Butcher? Betydelig amputert er jeg redd for. De leverte en ganske så happy thrash metal, ikke helt ulikt den amerikanske, men med betydelig mer tekniske riff enn hva band som for eksempel Anthrax, Death Angel og Exodus hadde.

Jeg hadde store forventninger til denne skiva da den skulle komme, og jeg var raskt ute og skaffet meg et eksemplar. Inn i spilleren gikk skiva og ut strømmet The Final Countdown. En flott start på skiva og jeg trodde at Destruction var tilbake der vi helst vil ha dem. Men fra og med låt 2, Machinery Of Lies og utover, faller skiva sammen. Jeg var skuffet husker jeg, og det er jeg vel også i dag. Til og med Total Desaster i ny drakt låter litt feil. Det lille forsøket på å bringe slakteren tilbake med ”The Butcher Strikes Back” er heller ikke så veldig vellykket. Altså, det fenger fortsatt, men det er noe som mangler. Om det er de litt roligere låtene med det tekniske gitarspillet og den litt skrikende vokalen Schmier hadde før, skal være usagt. Men jeg er redd for at Destruction blir aldri hva det var. Jeg legger bort denne skiva og plukker fram Infernal Overkill i stedet.