ROY KHAN – live in Trondheim

ROY KHAN

Anmeldt av Roger Hagerupsen

TAPPERIET

2/5 – 2026

TRONDHEIM

Når selveste ROY KHAN gjør sin entre’ i byen er det oppmøteplikt for alle som er glad i både progrock og powermetal av den melodiske typen. Selv om det er minst 15 år siden KHAN var her med sitt gamle band KAMELOT (hvor han sluttet i 2011) er det ikke så alt for lenge siden ROY KHAN har vært i strøket, nettopp med hakket mer progressive Conception. Faktisk flere ganger de siste par årene. Men i kveld er det KAMELOT sine låter som skal feires, og da primært låter fra 2005’s “The Black Halo”, så prosjektet heter passende nok ” The black halo and beyond”. Kveldens oppvarmingsband, “Seven spires” rakk jeg dessverre ikke få med meg. Men Boston bandet med sin symfoniske metal hadde imponert de jeg pratet med om ikke annet. Men tilbake til kveldens hovedattraksjon. Konserten starter med trioen “When the lights are down”, “Soul society” og “Moonlight” fra nettopp “The black halo”. Selv om jeg synes lyden er noe rotete og Mr. Khan’s røst noe rusten på første låt, så er det heldigvis bedring allerede på neste sang. Som en avveksling fra  turneens’ hovedfokus får vi også “Center of the universe” (fra 2003’s Epica) og “Rule the world” ( en av to låter fra kveldens “nyeste” plate, nemlig “Ghost opera”). Når konserten avsluttes med “March of Mephisto” minnes en på at “The black halo” også har en del gjesteartister, for jeg savner jo Dimmu Borgir’s Shagrath. her.

Nå er “The black halo” opprinnelig en konseptplate basert på Johann Wolfgang von Goethe’s “Faust”, så den sammenhengen forsvinner jo litt når flere låter fra plata mangler, og andre låter kommer inn i set’et, men pyttsann. Ett litt glissent Tapperiet ser ut til å kose seg denne kvelden. Nå er jeg ikke helt oppdatert på hvem Khan har med seg som musikere på denne turneen da det for meg ikke var mange kjente ansikter på scenen, men det ser ut som det er medlemmer fra supportbandet SEVEN SPIRES. For meg uskrevne blad alle som en. Jeg synes likevel de fungerer bra sammen med Khan sjøl. Mannen er jovial som Leif Juster og sjarmerer både publikum og tar seg god tid og presenterer backing bandet sitt denne kvelden. Så med bra lyd, ett ivrig publikum, bra låter og en frontmann i form blir det en bra kveld likevel.