TOR ARNE HAUG – A Dive…

Vinyl er i skuddet som aldri før. Band og plateselskap gir ut sine utgivelser på dette populære formatet i alskens farger og mønster og folk samler som gale. Derfor er vårt femte kapittel i «A Dive…» med utvalgte vinylsamlere. Vårt offer denne gangen er Tor Arne Frøiland Haug fra Hommelvik utenfor Trondheim.

At du er en vinylfreak er det vel ingen tvil om. Hva er det med vinyl som gjør at du foretrekker det fremfor de mer plassparende formatene CD og digitale filer?

Tenkte egentlig å fremlegge en analogi om at "det å sammenligne vinyl med digitale filer er vel litt som å sammenligne ordentlige damer med oppblåsbara Barbara". Men siden jeg med åra har lært meg å like digitale medier, innså jeg at jeg hadde kommet dårlig ut av en slik sammenligning! Begge deler har vel sine fordeler og ulemper, men jeg foretrekker helt klart vinyl som uten tvil er et estetisk overlegent medie. Innser jo at min holdning til dette kommer litt av tidsepoken man vokste opp i og den klisjefylte "alt var bedre før" innstillingen. Samleren i meg ser jo egentlig bare verdi i vinyl, kassetter, papir fanziner/flyere etc. Men hadde det ikke vært for digitale medier hadde jeg jo ikke kunne høre så ofte på musikk som jeg gjør i dag.  CD-er er egentlig bare kjedelige og smått meningsløse i dagens samfunn.

Husker du den aller første skiva du kjøpte for egne penger?

Den første vinylen jeg kjøpte for egne penger var faktisk et spleiselag med min søster. Skiva var "Sønner av Norge" med The Kids og den ble kjøpt på en bensinstasjon i Melhus traktene. Regner med dette var i 1982-83, før dette bestod vel samlingen av et par Vazelina Bilopphøggers og Elvis kassetter. Som guttunge på tidlig åttitallet var jo ikke penger det man hadde mest av, så det ble noen år med opptakskassetter før man kunne fylle hyllene med vinyl. Det første jeg kjøpte av metal vinyl må ha vært noe av W.A.S.P. som jeg var og for så vidt fortsatt er stor fan av. Det var jo kanskje mest det visuelle med blod/kjøtt/skaller etc som gjorde at det ble nettopp W.A.S.P. og ikke et annet band.  

Hva er det sjeldneste albumet du har i samlinga di?

Sjeldneste album er jeg jaggu usikker på. Skal jeg trekke frem noen må det nesten bli Celtic Frost "A Night in the Dark" bootleg, håndnummerert i 50 eks. på multicoloured vinyl. Hellhammer / Bathory "Apocayptic Raids / Bathory" Søramerikansk split bootleg (både testpress og vanlig), Aura Noir "Black Thrash Attack" "pizza box" håndnummerert i 25 eks. Anti-cimex "Anarkist Attack" orginal 7" med uncut sleeve. Eller kanskje Mare "Spheres Like Death" med feiltrykt sort/hvit cover. Det er jo nødvendigvis ikke de mest verdifulle skivene i samlinga, Der går nok tidlig norsk black metal av med seieren, for eksempel "Deathchrush", "Transylvanian Hunger", "Burzum" (Med tekstark) og "Aske (Med zippo)". Har jo ellers en del testpresser og slikt trykket i få eks. Av sjeldne ting jeg har solgt/byttet bort kan jo for eksempel. Subway Suck "Little Red album" testpress på sort vinyl, Gordon Waller "Gordon" på spiral vertigo og Expulsion "A bitter twist of fate" CD nevnes.

Inneholder platesamlinga til Tor Arne kun metal? Hva annet kan vi finne i din samling?

Samlinga inneholder nok Ca.80-85 prosent metal med hovedtyngde på black metal og 80 talls Heavy og thrash. Resten av samlinga består av blant annet Trønderske perler fra både Åge, Terje og Hans og alle deres band, Vazelina Bilopphøggers selvfølgelig, en del Psychedelia, noe 50 talls rock’n’roll, gammel hardrock, masse punk/Hardcore og ellers bra ting fra de siste drøye 60 år.

Blir det mange besøk på platemesser og bruktbutikker og sånt?

Det blir jo det selvfølgelig. Å sitte på nettet og handle blir jo lite spennende etter hvert, der er det jo bare penga som stopper deg. Har vært besøkende på diverse platemesser siden slutten av 80 tallet og har i tillegg de siste to åra deltatt som selger. Bruktbutikker har det jo de siste åra blitt færre av dessverre, men man prøver jo å besøke de som fortsatt eksisterer når man har mulighet.

Hvordan lagrer du platesamlinga di? Er den katalogisert, alfabetisert, lagret bort i kasser eller er det bare hulter til bulter?

Platesamlinga er trygt forvart i dertil egnede, hjemmesnekrede hyller i mancaven her hjemme. Alfabetisert og striglet i plastlommer alle som en! Har delt samlingen i to, en metaldel og en del for ikke-metal ting. Er så heldig å ha en mancave til alt av mitt oppsamlede ræl. Det er jo ikke til å stikke under en stol at en platesamling med dertil tilhørende paraphernalia tar litt plass! Samler jo også på for eksempel Fanziner/blader, bøker og flyere.

Bruker du den tradisjonelle blå melkekassen som mange andre vinylsamlere har sine vinyler i?

Samlingen står som sagt i hyller, men jeg bruker de blå melkekassene til skivene jeg selger på platemesser.

Du fortalte meg at Mercyful Fate «Don’t Break the Oath» er ditt favorittalbum. Når hadde du først gleden av å høre dette vidunderet av ei skive og var det kjærleik ved første lytt?

Første gangen jeg hørte skiva var da jeg fikk låne en opptakskassett av en eldre gutt i gata. Det må ha vært i 1985. Før dette var jo W.A.S.P. og Accept og lignende det "tøffeste" jeg hadde hørt, men denne skiva tok det for meg et skritt videre. Husker fortsatt den dårlige kvaliteten på opptaket som gjorde lyden/stemningen enda mer spesiell. Tett etter dette fikk jeg høre Hellhammer/Celtic Frost, Venom, Bathory etc. fra eldre venner (i speider’n faktisk!) og da begynte musikkinteressen for alvor å ta av.

Hva er det som gjør at nettopp denne skiva er ditt favorittalbum?

Det er etter min mening ei skive som har alt, glimrende låter, bra tekster, fett cover, fantastiske musikere, magisk lyd/produksjon men aller mest en vanvittig stemning. Introen til "The Oath" gir meg gåsehud den dag i dag!

Har du det som finnes av versjoner av denne skiva eller nøyer du deg med og kun å ha de ni forskjellige originale vinylene fra 1984? Eller har du bare en?

Merkelig nok har jeg ikke så mange versjoner av akkurat den skiva. Har vel tre-fire vinyl versjoner og noen taper. Den skiva jeg har flest versjoner av er Hellhammer "Apocalyptic Raids", medregnet Apocalyptic Raids  1990 A.D., har jeg 18 vinyler, 13 taper og 5 CD-er.

Hellhammer og Celtic Frost er vel de to banda jeg samler mest på. Har totalt 36 vinyler, 18 taper og 12 CD-er med Hellhammer og 108 Vinyler, 83 taper og 25 CD-er med Celtic Frost.

Hva med resten av diskografien til Mercyful Fate? Hva er ditt forhold der?

Liker jo selvfølgelig alt det gamle, synes også det første de ga ut etter gjenforeningen i 92′ er veldig bra. Etter det ble det litt uinspirert og kjedelig.

Og hva med King Diamonds utgivelser?

Stor fan av alt til og med "Them" derfra gikk det litt nedover, men "The Spider’s Lullabye" og "The Puppet Master" er jo også veldig bra skiver. "Abigail" er dog helt klart favorittskiva og den er godt inne på min topp 5 liste. (en liste som for øvrig sikkert inneholder ca 20 album!)

Har du hatt gleden av å se Mercyful Fate live?

Nei dessverre, bare King Diamond. Hver gang jeg besøker platesjappa til Michael Denner i København driver han og fabler om at Mercyful Fate med den gamle besetningen skal ut å turnere igjen, så det er lov å håpe!

Du kommer hjem etter en lang og slitsom arbeidsdag og vil slappe av med litt musikk. Hva vil du mest sannsynlig høre på da?

Det blir som regel noe brutalt for eksempel Teitanblood eller gammel Carcass, eller noe stemningsfullt som Mercyful Fate, Tarot eller Mare.

Hva var så det siste innkjøpet du gjorde?

Spidergawd II og Legend "From the Fjords" på Vinyl. Bestilte nettopp to taper med Sinmara og Misthyrming på nett.

Hvilket innkjøp er du mest fornøyd med?

Har vært så heldig å få kjøpe diverse hele samlinger av folk som ikke lenger hører på vinyl. Det er jo bestandig spennende å gå igjennom ei samling, oppdage nye ting, sjekke ut band som du ellers kanskje ikke ville ha sjekket ut. Ofte er det jo noen sjeldne godbiter med som kan være verdt noen kroner. Var spesielt fornøyd da jeg endelig fikk kjøpe samlingen til en lokal metalveteran, etter mange års mas, som inneholdt bare godskiver med band som Venom, Celtic Frost, Mercyful Fate, King Diamond osv. og Burzum "Aske" med Zippo!

Og det å finne Octopus "Thærie Wiighen" til 20 kroner i ei bruktsjappe er jo heller ikke å forakte!

Husker også spesielt godt da jeg plaget fruen og svigers til å ta turen til Voices of wonder i Oslo, i 1993-94 vil jeg tro, med ei smørbrødliste med vinyl som jeg ønsket meg. De kom hjem med en pose full av mange av dagens black metal klassikere!

Jeg må bare spørre om dette også; hvilket innkjøp er du minst fornøyd med?

Husker det ble noen bomkjøp før i tiden, men nå sjekkes som regel ting på nett før det kjøpes så det er lengre imellom skuffelsene.

Hva har du på spilleren akkurat nå?

På platespilleren ligger Venus Star "Nigredo Expulsion", i CD spilleren ligger Miranda Sex Garden "Fairytales of Slavery", i dobbel dekkeren har vi Crypt Vapor "Erotic Maniac" og Hans Rotmo "private opptak fra Blindern" i bilen spilles Thin Lizzy "Thunder and Lightning" og på Ipoden var sist spilte Superchrist "Defenders of the Filth".

Hvilket forhold har du til førsteutgaver og sånt? Må du ha førsteutgavene eller tar du til takke med re-mastrede reutgivelser?

Siden jeg er en samler, foretrekker jeg helt klart førstepressinger. Men noen re-utgivelser kommer med ekstramateriale som kan gjøre det mer aktuelt. Prøver å styre unna re-mastrede skiver, da mye av den originale magien i lyden forsvinner.

Hva med autografer og signerte album? Hva er dine tanker rundt det? Mener du at verdien på skivene øker når de er signerte?

Verdien vil jo helt klart øke hvis vi snakker om signaturen til store personligheter, gjerne avdøde. Og det kan jo være moro med en personlig hilsen/signatur fra noen du er fan av. Men jeg har liten interesse av skiver som er signert til andre. Har forresten ei skive av Halvdan Sivertsen signert "til Gunnar" hvis noen er interessert?! Ikke det? Nei vel.

Det er delte meninger om live-album. Noen liker dem mens andre mener det ikke blir ekte nok. Hva er din mening der?

Er vel ikke noen stor fan av live album egentlig, men du har jo klassikerne du ikke kan komme utenom, som Alive I og II, No Sleep til Hammersmith, Live and Dangerous, Live after Death osv. Det siste live albumet jeg hørte som jeg virkelig likte var vel "Live in London" med Testament.

Kvinnfolk og metal. Hvordan er det med kjønnsfordelingen i platesamlinga di? Finner vi mange utgivelser av rene jenteband?

Mange utgivelser med rene jenteband finner du nok ikke, men flere med noen innslag av kvinnelige medlemmer finnes da. Kommer ikke på så mange jenteband i farta, Girlschool, Meanstreak , Derketa, Volkana, og Trondheims egne Daemon og Matwrak. Hørte/hører jo også en del på for eksempel L7 og Babes in Toyland, men det er vel strengt tatt en del av min frues samling.

Vinylskatteinnkreveren står på døra og krever et vinylalbum der og da. Hva vil du tilby ham?

I Hommelvik, som i mange andre småsteder, har vi ikke så mye byråkrati eller embetsmenn. Her går alt til lensmannen. Så med det i tankene ville jeg nok tilbudt ham Boktingan, så han kan se hva som egentlig skjer her i bygda og med dens innbyggere!

Er det noen spesifikke album du leter etter som du skal ha i samlinga di før du dør?

Gula geten selvfølgelig!

Hvem er den heldige som arver herligheten når Tor Arne ikke er mer? Eller skal du ha ekstra stor kiste og ta med deg gullet i grava?

Noen skiver pluss Rickenbacker’n håper jeg selvfølgelig å få med ned i flammehavet, men ellers er jeg så heldig å ha en datter som er glad i vinyl og forhåpentligvis ser noe av interesse i sin fars samling.

Good taste is what kills rock’n’roll!

 

Flere "A Dive…" artikler finner du her