WOLVES IN THE THRONE ROOM – På egne premisser
- Posted on 06-12-2011
Da Wolves in the Throne Room i 2006 ga ut sitt debutalbum "Diadem of 12 Stars" var det et friskt pust inn i en etterhvert svært så tungrodd sjanger. Istedet for å bare etterape den norske svartmetall scenen fra 90-tallet, valgte duoen fra Olympia å heller spille black metal på sine egne premisser og byttet ut liksminke og satanisme med et naturbasert, okkult verdensbilde. Den 6. November i år spilte Wolves in the Throne Room på John Dee, og i den forbindelse fikk jeg anledning til å ta en prat med den alltid så pratsomme Aaron Weaver om fortid, fremtid, livssyn og det nye albumet Celestial Lineage.
Dere har vært på turne i 10 uker nå og dette er deres tredje uke på Europaturneen. Hvordan har turneen vært så langt?
Europaturneen har vært veldig bra faktisk. Det har vært mye folk og en god veldig god vibe og atmosfære på alle konsertene. Wolvserpent har også vært et utrolig kult band å turnere med. Så alt har i grunn vært bedre enn forventet.
Hvordan er det annerledes å turnere i Europa i sammenlignet med USA?
I USA er det i grunn helt annerledes. Der har vi ikke noe bookingselskap som ordner ting for oss, så der må vi ta oss av det meste selv, organisere alt selv, bringe vårt eget utstyr, eget PA-anlegg, så det er mer arbeid for oss. Men når det er sagt så syns jeg det er en mye kulere vibe i USA. Der borte spiller vi heller ikke så mye på scener som John Dee heller, men det er jo også godt å komme hit og spille på et slikt sted der alt er ordnet og vi har ordentlig lyd. Men ting er jo en del lettere for oss her i Europa når vi har et bookingselskap som ordner alt det praktiske. Når det er sagt så må jeg jo si at vi foretrekker å spille på litt mer underground steder. Steder som i utgangspunktet ikke er konsertlokaler. Gjerne utendørs eller forlatte bygninger, steder der alt er kaotisk og vilt. Det gir en helt annen atmosfære og en helt annen stemning når vi spiller.
"Celestial Lineage" ble utgitt i september i år. Er dere fornøyd med resultatet?
Absolutt! Jeg er veldig fornøyd med hvordan albumet ble til slutt. Jeg mener definitivt at dette er det beste vi noen gang har gjort og jeg tror at etterhvert så vil folk forstå at Celestial Lineage befinner seg på et helt annet nivå enn de forrige skivene våre. Det er nok absolutt et album som vil vokse seg større over tid og det er utvilsomt det albumet jeg er mest knyttet til personlig.
Jeg husker at da Black Cascade kom ut så sa dere at dere først skrev musikken, deretter spilte det live i en periode og til slutt gikk dere i studio for å spille inn albumet. Celestial Lineage låter i mine ører en del mer atmosfærisk og svevende enn Black Cascade. Har denne prosessen vært annerledes denne gangen?
Ja, på Celestial Lineage har vi brukt en fullstendig annerledes prosess. Vi spilte ikke låtene live i det hele tatt før vi gikk i studio. Det første vi gjorde var å bygge studioet hjemme i huset vårt i Olympia. På den måten kunne vi ta oss god tid med å skrive musikken og sakte men sikkert sette alle bitene sammen uten å spille sangene live først. Vi begynte å jobbe med albumet etter at vi kom tilbake fra turne i januar. I denne perioden flyttet også Randall inn til oss og så brukte vi de neste månedene utelukkende på studioarbeid. Man kan nesten si at hele albumet ble til i studioet. Vi så heller ikke egentlig på det som å skrive sanger eller å skrive et album.Vi følte mer at vi komponerte, at vi malte et lydlandskap. Resultatet ble som du sier en del mer atmosfærisk enn Black Cascade, som var et veldig direkte og strippet ned album, men dette var også noe vi var klar over helt fra vi startet å skrive musikken til Celestial Lineage. Allerede da vi var ferdige med Black Cascade var vi helt bevisst på at det neste albumet kom til å gå i en mye mer ambient retning og ha et dypere lydbilde.
Dere har tidligere nevnt at Celestial Lineage er det avsluttende leddet i en trilogi som begynte med Two Hunters. Kan du fortelle litt om hva som binder denne trilogien sammen og hva de ulike albumene representerer?
Man kan i grunn si at hele trilogien handler om å skape og utvikle en kultur. Om å skape en tilværelse og en verden utenfor det som vi kaller "mainstreamen" i dag, for det er det vi hater mest av alt. Vi hater den vestlige sivilisasjons dominerende tankegang, og det er derfor det er viktig for oss å skape en egen verden og sivilisasjon i utkant av den moderne verden. De tre platene handler alle om å sakte skape en kultur, skape et samfunn, skape et hjem, skape en familie, skape en egen sivilisasjon. Det er denne tankegangen, denne ideen, som binder alle disse sammen, men hver plate tar for seg ulike deler av dette.
Two Hunters begynner med de første spirene av kultur, da menneskene utviklet seg fra dyrene og begynte å utvikle religion og den slags. De første alterene vi vet om var jo hodeskaller av bjørner plassert på stener inne i huler. Litt sånn som i den Werner Herzog filmen, Cave of Forgotten Dreams, så du den? Det var utrolig kult å se den filmen for det er i grunn akkurat det Two Hunters handler om, de første stegene mot sivilisasjonen og kultur.
Black Cascade er på en måte neste nivå. Se for deg at du har en egen personlig, spirituell opplevelse ute i skogen for å så bli dratt tilbake til sivilisasjonen. Du må da finne en måte å inkorporere den kontakten med naturen inn i ditt daglige liv. Det er det Black Cascade prøver å formidle. Og Celestial Lineage er enda et steg videre fra det igjen. Nå er det ikke lenger en personlig ting, nå handler det om tempelbygging og hva som kommer etter dette.
Diadem of 12 Stars er en av mine personlige favorittskiver. Denne står for seg selv og ikke er en del av trilogien, hva er det du mener skiller denne fra de andre platene?
Vel, Diadem var vår første plate, og alle bands første plate er på en måte en slags prosess man må igjennom. Man må liksom finne sin egen sound og identitet. På Diadem of 12 Stars så kan du tydelig høre at vi er inspirert av en del andre band, mens på Two Hunters har vi virkelig funnet vårt uttrykk. Da var vi for første gang Wolves in the Throne Room og ingenting annet. Da hadde vi våre egne ideer, egne utrykk og vår egen sterke identitet som vi har klart å holde oss til fram til nå.
Jeg har hørt noen rykter om at Celestial Lineage er det siste albumet dere gjør som Wolves in the Throne Room. Er det noe sannhet i disse ryktene?
Nei, dette er ikke slutten for Wolves in the Throne Room. Vi vil fortsette å skape musikk, men det vil nok definitivt bli annerledes enn hva vi har gjort til nå. Vi vil også fortsette å jobbe med Randall, men vi vil ikke bruke det gamle studioet hans. Da vi var ferdige med Celestial Lineage var det på en måte slutten på en lang fase i livene våre, både for oss og Randall. Han la ned studioet sitt samtidig som han nettopp avsluttet et langt forhold, og jeg og Nathan er begge på et punkt i livet der vi er klare for å gå videre til noe annet. Vi er klare til å endre måten vi gjør ting på og gå nye veier, men å si at dette er slutten for Wolves in the Throne Room er rett og slett latterlig. Det blir nok annerledes ja, men ville det ikke være kjedelig om vi bare laget den samme plata om og om igjen og aldri endre noe? Jeg tror nok magasiner har en tendens til å overdramatisere og blåse ting opp. Vi vil fortsatt være Wolves in the Throne Room, men på en annen måte.
Hvilken retning ser du for deg at dere vil gå i? Vil det gå mer i en ambient retning?
Det har vi ikke bestemt oss for enda. Vi har faktisk vært veldig bestemt på at dette er noe vi vil ta stilling til på en senere tidspunkt. Akkurat nå så fokuserer vi på det som skjer her og nå og så får vi heller komme tilbake til det spørsmålet på et senere tidspunkt. Vi føler vi har gjort alt det vi ville gjøre og oppnådd alt det vi ville når vi begynte, så vi ser ikke noen grunn til å gjenta oss selv. Det er godt mulig det blir et mer ambient utrykk, men det kan også godt være at vi bestemmer oss for å lage enkel og primitiv black metal, vi tenker rett og slett ikke på det enda. Vi har brukt hver eneste dag det siste året på å enten skrive, spille inn eller turnere og spille dette albumet, så nå er det på tide å ta en pause og så vil tiden vise hva det neste steget blir.
Du sier at dere har oppnådd alt dere ville oppnå. Er det et alternativ for dere å slutte å lage musikk og heller bare trekke dere tilbake og for eksempel jobbe på gården deres?
Nei, altså, personlig så vil jeg nok alltid ha lyst til å jobbe med musikk. Det er en så viktig del av vår spirituelle liv. Jeg vil nok ikke gjøre musikk hver dag, de siste årene har jeg jo holdt på med musikk nesten på heltid, men jeg vil nok helt sikkert holde på med musikk på en eller annen måte. Akkurat nå føler jeg at det er andre ting jeg vil vie tiden min til og fokusere på. Men musikk vil nok alltid være en for stor del av livet mitt at jeg kan legge det helt vekk.
Til slutt en ting som jeg alltid har lurt på. Dere har sagt at dere bor på en gård dere kaller Calliope Farm, og jeg har forstått det slik at dere bor her sammen med en gruppe andre mennesker som deler deres livssyn. Kan du fortelle litt om hvordan dette fungerer?
Man kan si at det er et slags lite samfunn bestående av en liten gruppe mennesker der vi dyrker vår egen mat på helt naturlig vis. Gården er et sted der folk kan komme og gå som de vil. Noen blir der noen uker, noen blir der noen måneder, og noen slår seg ned og begynner å jobbe der.
Akkurat nå er det litt komplisert siden vi nå har flyttet til et hus litt bortenfor, omtrent en kilometer unna. Vi var nesten nødt til det fordi huset vi bodde i på gården holdt på å forfalle, det var rett og slett farlig å bo der. Så nå bor vi litt lenger nede i veien, litt dypere inn i skogen. Jeg kan vel også si at jeg trengte en liten pause fra det stedet, vi har tross alt bodd der i åtte år nå, så det er godt å komme seg litt vekk og tilbringe litt tid for oss selv. Det er fortsatt konen min Meagan som driver gården, og planen er uansett å flytte tilbake til våren, bygge et nytt hus på gården og gjøre ferdig en del andre prosjekter jeg har der. Så får vi se hva fremtiden bringer.