IMPERIUM FESTIVAL 2019 –

 

 

En stemningsrapport og bilder fra Imperium Festivalen 2019, et av mine festival høydepunkter i år.

(Livet ga meg mye annet å ta tak i,så det tok veldig lang tid å få denne teksten på plass)

Imperium, bare navnet er stort i seg selv, og så en black metal festival,på en fort det er ikke hverdagskost, selv ikke i Norge. Festivaler popper jo opp som paddehatter fortida, hver by, sin festival, de fleste forsvinner ganske fort igjen.

Med Imperium lå det tidligann til noe mer,,lineupen var fantastisk, det ble sluppet stadige nye navn, alle jeg hadde hørt om, var interessante. Det jeg fort la merke til var blandingen av fortets historie, blackmetal band av interessant kaliber og et litterært språk i feeden på Facebook og Instagram. En annerledes promotering, med det lille ekstra. Det var en ekstravaganse og regi i forkant, som kunne love enten en fantastisk opplevelse eller at den ville klappe sammen under mengden av informasjon og tryne skikkelig ved oppstart.

For en som aldri kom seg på Tons of Rock i Halden, var det nok dette en ekstra eksotisk hendelse. For det var altså på Fredriksten Festning i Halden Imperium skulle arrangeres. Da vi kom var det fort klart at det ikke på den ytre store delen som Tons of Rock, der var nå Allsang på Grensen, det var jævlig godt det ikke kræsja. Det var en del ekstra utfordringer med å arrangere på indre del av fortet, det festivalen skulle være. Det bød på mye logistikk,bæring og jobb,men ga en definitivt en helt annen ramme for arrangementet.

Få festivaler klarer å bygge forventninger opp så grundige og så ekstravagant som her. Kun black og ekstremmetal i et fort, etter Tons of Rock, midt i fellesferien var det jo også, og med dagslys.Det var spenstig og spennende.

 

 

Dag 1

Det var sol og ganske varm da jeg og venninna mi kjørte, stemninga var høy den to timers lange bilturen vår fra Kongsberg. Nostalgisk nok,var det bare gammel stereoanlegg i bilen, så fikk hørt igjennom gamle CD-er.Da vi nærma oss Halden ble god gammel Bathorysom ble soundtracket,på den siste etappa det var fett. Da vi så Fredriksten Fortress skiltet, skrudde vi opp lyden og ble litt vel opptatt av det hele og glemte vi å svinge av mot Halden, oj er vi ikke på vei til Sverige nå da, sa jeg plutselig og vi visst var det. Da var det for sent å snu, så det ble en tur over grensa. For så gira og ivrig var vi, dette visste vi ville bli bra, eller iallefall håpa vi det.

Mye var ganske uoversiktlig i starten, men det er ganske normalt når man drar igang noe helt nytt og med en så lite pysete form som gjengen bak Imperium kjørte. Det var ekstra god stil på alt, men det gjør noe med forventningen og opplevelsen. I starten var det vanskelig, lyden var vrang og det var mye løping å se blant frivillige og arrangører. Men det klarte fortsatt ikke å være så kaotisk at det påvirka folk, men musikerne kanskje, men det gikk seg fort til.

 

 

Sola steika og plassen begynte å fylles opp. Stemningen og atmosfæren var spesiell fra første stund. Desverre var det litt forskjell på informasjon om åpningstidspunktet, og når det skjedde…jeg fikk med meg oppstart salutten fra utsiden, rakk ikke tilbake inn på området, før det var over.

Så starta første bandet,Welcome to Hell. De var et coverband som dedikerte seg til Venomlåter, de holdt en god konsert,men sleit mye med lyden. Men det virket som folk kosa seg

Strid

Strid hadde en sjelden opptreden,flere kom nok for dem. For de som ikke kjenner dem, blir de regna som pionerer innen norsk depressiv blackmetal. De har en bråkete og fæl historie og har kun et originalmedlem igjen. De har gjenoppstått som live band nylig etter det jeg kan finne, de hadde definitivt fortjent kvelden og bedre lyd. De låt også tidvis bra,men sleit også med lyden, såpass at det syntes godt på bandet,men det gikk seg til mot slutten. De spillte en bra konsert tross alt.

Valkyrja

Det var rett før tredje band kom på scenen,var sola litt svakere, men det var ikke mørkna ennå, jeg sto ytterst i piten. Backstagen ved scena var dekka med svart filt, sola skinte akkurat så mye at den ble gjennomsiktig fra min vinkel. Scene arbeiderne holdt på på scena,det var da jeg fikk et utilsiktet backstage øyeblikk.

Der sto svenske black metal bandet Valkyrja i ring, skålte i øl og dynket hverandre i blod og peppet hverandre opp, dette skjønte jeg ville bli bra. De var definitivt både tyngre, mørkere og mer dramatisk en de to banda før dem. De sloss også tidvis med lyden, men definitivt ikke så mye.De fanga folka oppmerksomhet med engang.

Valkyrja var en nyoppdagelse og en ny favoritt for meg den kvelden. Valkyrja skal spille på Revolver 19 desember og Inferno Festivalen 2020, løp og se.

 

 

Gehenna

Så var det Gehenna sin tur, mens de varmet opp, prøvde jeg å huske hvor og når jeg så dem sist. Det fant jeg ikke ut av mere enn at jeg så de i Oslo på slutten av 1990 tallet. Det er noe med liksminke,med og uten fullt dagslys, Gehenna slapp takk og lov unna den verste solsteika,det var bra,for noen band trenger egentlig mørke. De holdt en bra konsert de også.

 

 

Ragnarok

Men jeg venta på Ragnarock, det begynte endelig å mørkne. Jeg skulle ha med meg fullt sett med dem denne gangen, etter at jeg under årets inferno festival nesten gikk glipp av dem. Takk og lov fikk jeg med meg slutten,men kjente at det å nesten gå glipp av dem var en skikkelig tabbe.Full pyro, fett metal og et forrykende scene show

Her ville det bli annerledes, festningsområdet og den bitte lille scene, ville ikke bli det sammen, men jeg visste det ville bli fett. Fett ble det! Lyden var mye bedre, sola gikk ned og området begynte å koke.

Det begynte å bli fullere nå, jeg kjente at dette var noe jeg antagelig ville huske tilbake på som en av mine beste festivalopplevelser.

 

 

Destroyer 666

Ganske flaut var det å ikke kjenne til neste band, kveldens headliner, Destroyer 666, så jeg visste ikke hva jeg kunne forvente. Men jeg visste det ikke ville bli dårlig iallefall, så mye var sikkert! Det ble en mektig opplevelse, dæven for en energi det bandet har, nå kokte det ikke bare foran scenen, men på hele området. Det var mørkt,det var rett og slett elektrisk. Bandet er blitt en av mine mest spilte sånn i ettertid. Det var rett og slett en perfekt avsluttning på festivalens første kveld!

Dag to

Det hadde tatt litt på,det var varmt, så kjente at her var det bare å lade opp til kvelden som besto av fem kjente og et ukjent band. Alle var sånn dæven, så mange favoritter på rad dag,jeg hadde litt sånn går det virkelig ann følelsen..Jeg visste at denne kvelden ville bli perfekt musikalsk og enda en sjelden opplevelse.

 

 

Acârash

Kvelden ble starta av Acârash, en av mine store oppdagelser på årets Inferno festival. Da var det bekmørkt på John Dee, her var det solsteik,men det funka skikkelig bra for det. Vokalisten i Acârash ,Anlov Mathiesen var i tillegg oppstarter av festivalen,og tok seg en pause fra den digre organiseringsjobben. Publikum kosa seg og stemninga var høy allerede kl 18. De spilte en fett konsert,som forventa. Bittelitt lydkluss der også,men det gikk seg til.

 

 

Endezzma

Så var det Endezzma,der var sminken og blodet på plass. I dagslys ble det litt overtydelig, uten å være streng med dem. Det ble en lang lydsjekk, det er kanskje det vanskeligste med en scene og så mange band forskjellige band. Alle trenger sine innstillinger og det kan bli sårbart når det er så tett på banda og scenen. Men ellers var det en av de kuleste tinga på festivalen, alt på et sted! Nærheten til banda, den intime og direkte kontakten under konsertene. De spilte også en bra konsert, men var en av de som sannsynligvis ville trengt mindre dagslys.

Uada

Uada var neste band ut,de så jeg på Inferno i fjor,det ble en av oppdagelse det året. Jeg la merke til dem allerede ved frokosten på hotellet, men store svarte hettegensere, hvordan ville de funke i dagslys. De spilte også på er nesten mørklagt John Dee, det kledde dem godt.

De hettekledde banda kler ikke så godt dagslys,det kjente jeg med engang,det var ikke dårlig,men de hørte liksom mere til i kjelleren under fortet,både i form og kontakt. De slet med vokalen tidvis, det var ikke dårlig, jeg liker nemlig godt bandet, men noe mangla.

 

 

Mork

Så var det snart klart for en av kveldens favoritter, Mork. Flaks var det da også at det faktisk var skumring, det skjedde noe ekstra da, stedet ble ekstra magisk. Mork spilte på hjemmebane i tillegg, det merka jeg godt på publikum. Det var nok ekstra mye folk som kom for å se akkurat dem.

Stemninga var høy og det kokte ganske godt på det lille området. Sola var i ferd med å gå ned, jeg var litt sliten og trengte en pause, samtidig som jeg ville ha med meg konserten. Fortet har mange nivåer oppover, jeg gikk opp trappene over indre festning og fikk en fantastisk og magisk dose av kombinasjonen fet mork konsert, med haldens beste utsikt og en fin solnedgang. Den fargede røyken fra scena ga et inntrykk av damp, så kokte gjorde det virkelig der oppe fra.

Den lille pausa gav meg masse ny energi, det passa bra,siden det var to band jeg visste var bra etter hverandre! Det ble en fantastisk konsert.

 

 

Taake

Stemninga var høy og mørket hadde endelig kommet da Taake gikk på scena. Godt var det kjente jeg, Taake i dagslys, ville ikke vært helt det samme, med sin teatralske og dramatiske sceniske form. Det som også var en fet ting for min del, var at siden forholda var så små, fikk jeg med meg mer enn vanlig. Jeg nerder gjerne på transformasjonen fra vanlig menneske til scenisk udyr, her var det mulig å følge.

Jeg ble skikkelig trollbundet av dem på Inferno, særlig som fotograf. Så det å innse at den usminkede gjengen med trillebager og denslags som vandret nedover brosteinen til backstage, var de samme som en halvtime senere var forvandlet til noe helt annet ga meg en ekstra kick før konserten. Særlig vokalisten Hoest, forvandles både i utseende og karakter at det er en ekstra dimensjon over han. Jeg liker musikken også, men må innrømme at her er det andre sterkere dimensjoner som gjør at jeg liker de veldig godt!

De hadde, tilsynelatende ikke noe særlig lydutfordringer, med unntak av når de får inn gjesteartisten sin,Daniel Vrangsinn. De gjorde som på Inferno et par coverlåter, Daniel går rundt og synger med en analog telefon som mikrofon, den virka nesten ikke. Det gjorde det til en delvis mimeseanse. Så det funka ikke så bra, det var kjipt! Men, det var ikke deres skyld.

Ellers en fet konsert,den tidvis grønne tåka så ut som damp.Fantastisk konsert!

 

 

Kampfar

Hele greia ble avsluttet avKkampfar. De hadde jeg aldri hørt live før, men det er en god favoritt på band jeg ville se live. Det er sjelden at et band spiller enda bedre live enn på plate gjennom en hel konsert, men her var det tilfelle.

Dæven, det var simpelthen en verdig og fantastisk avsluttning av en av de feteste og mest spesielle festivalene jeg har vært på. Tross en del greier, var dette virkelig en veldig bra oppsatt og første år for Imperium, en festival som jeg gjerne legger til som en fast post i sommerferien i åra som kommer! Jeg håper virkelig dette blir sånn, og reklamerer på forhånd til neste år! Hold av tida og merk dere Imperium, vel blåst til oppstarterne, ikke gi dere!

Imperium 2020

Imperium blir i 2020 og de har begynt å offentliggjøre banda for neste år også. Foreløpig lineup: Dødheimsgaard, Djevel, Carpathian Forest, Helheim og Ruins of Beverast. Det lover veldig bra.

https://www.facebook.com/fortressimperium/

Bilder tatt av Silje Drabitius/Storm D -Live Photography