Da er det endelig tid for å dra til Gävle igjen, og nærmere bestemt Gasklockarna, som ligger i bydelen Brynäs bare ligger ett steinkast unna sentrum. Med sine tre scener (to store utendørsscener og en mindre inne i selve Gasklockarna) er dette ett område som ikke er helt fremmed for å arrangere festivaler. I perioden 2010-2015 holdt Getaway rock festival til her, før de la inn årene i 2016. Men siden nettopp 2016 har det vært metal festivalen Gefle metal festival som har holdt til her.

 Grunnet litt sen ankomst til Gävle får en bare med seg de siste par låtene til det tyske heavy metal bandet GRAVE DIGGER. Her er det bare vokalist Chris Boltendahl som har vært med hele tiden, siden bandet starta opp i starten av 80-tallet. Han har absolutt ikke en stemme som appelerer til alle, men jeg synes den funker bra til musikken. Han har aldri vært noen stor teknisk vokalist uansett, så stemmen har tålt tidens tann tålelig bra. Ut fra hva jeg hører er de siste låtene en bra blanding av 80 og 90-tallet med bl.a "Rebellion (the clans are marching) og "Heavy metal breakdown".

 Neste ut er SODOM. Å her plasserer jeg meg rett foran lydteltet, noe som heldigvis medfører knallbra lyd på denne. Sodom er god gammel tysk thrash og har holdt på nå siden 1981, men også her er det bare frontmann Tom Angelripper som er eneste konstante medlem siden starten. Og som alltid leverer de varene 100%. Setlist er litt nytt og mye gammel. Man får hele tre låter fra deres mest kjente plate "Agent Orange" i bl.a tittellåten og "Remember the fallen". Men man får også mer gammelt gull gjennom bl.a "Bombenhagel" og "The saw is the law". Men også nyere låter som "Strange lost world" fra siste plata og ett par låter fra 2007’s "The final sign of evil" står på kveldens meny.

 Så er det tid for Max Cavalera og hans SOULFLY. Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om hva jeg egentlig synes om dette bandet. Tidvis hører man mye thrash og arven fra Sepultura i musikken, men Soulfly har helt klart en mer moderne sound. Og mye minner meg mer om nu metal enn thrash. Noe en også ser foran scena da det er helt klart den yngre delen av publikumet som ser ut til å kose seg mest med mosh pit og generelt animert atferd. Selv synes jeg Max Cavalera virker tung og litt sliten, på tross av at han er yngre enn mange av de som startet opp på samme tid. Soulfy har holdt på siden 1997, og ble startet av nevnte Cavalera etter han sluttet i Sepultura i 1996. Og her ligger noe av problemet synes jeg. Jeg så Soulfly også på Tons of rock så jeg visste hva jeg gikk til, men man kunne ønske at man besøker arven etter Sepultura litt oftere. I kveld spilles bare "Roots bloody roots" fra hans gamle band. Så ved siden av en kul avslutning med "Back to the primitive" og "Jumpdafuckup" var det litt lite for meg her personlig, noe hans ynre fangarde nok er uenig med meg i.

 Etter en kort pause er CARCASS neste band på scenen for undertegnede. Dette engelske goregrind/death metal bandet har holdt på nå siden midten av 80-tallet, og dette er faktisk bare min andre konsert med bandet etter også å ha sett dem på Sweden rock festival i fjor. Dette er ikke helt min kopp te, men teknisk dyktige folk. De spiller en del nytt fra "Surgical steel" fra 2013, og det virker også som de spiller noen medleys. Jeg må innrømme det blir litt rotete for meg som ikke kjenner veldig godt til bandet. Men det skal ikke bandet lastes for.

 Samtidig med Carcass spiller også ASAGRAUM inne i Gasklocarna så det blir å sjekke ut dem også. Dette er ikke ett band jeg kjenner veldig godt til, og dette er mitt første møte med bandet live. Etter litt research fant jeg ut at debuten kom i 2017 og heter "Potestas magicum diaboli". Dette er noe så sjeldent som black metal KUN med jenter, og de viser så absolutt at de kan sine saker. Tight og fett som faen!! Håper jeg får muligheten til å se dem igjen snart, og da helst etter å ha hørt gjennom plata deres på forhånd.

 

 

Så er det tid for Østerrisk black-death i form av BELPHEGOR. De har holdt på siden 1992, og har vært svært så produktive de siste 25 årene med elleve utgivelser. Jeg har kun sett dette bandet noen få minutter i Bergen på ei liten scene med all for høy lyd, så sånn sett var det bedre å få oppleve dem utendørs med mer normale lydforhold, selv om de nok gjør seg bedre nettopp på ei liten scene. Flesteparten av kveldens låter kommer fra 2017’s "Totenritual", ispedd litt eldre låter. Hovedproblemet for min del er at dette er en form for death/black metal som ikke appellerer så veldig til meg. Jeg går rett og slett litt fort lei. Om det er for meg den kjedelige vokalen eller kjedelige låter vet jeg ikke.

Så kommer det som nok for mange er kveldens høydepunkt, nemlig BEHEMOTH.Polsk Black metal med en dæsj death som har holdt på siden 1991 nå. Personlig er ikke dette bandet noen højdare hos meg heller. Mye av samme grunnen som at ikke Belphegor appelerer til meg. På tross av den atmosfæriske stemningen også i kveld, og at de har sterkere låter enn f.eks allerede nevnte Belphegor, så tar jeg meg fort i å kjede meg. Personlig liker jeg helt klart det gamle materialet deres bedre når det var ren BM uten noen elementer av death i musikken deres.Så da hjelper det lite når mye av låtene kommer fra "The Satanist", "Evangelion" og "Demigod".Å det blir fort mer fristende å heller prate med kjentfolk enn å se bandet.

DAG 2:

Planen var å se CORONER, men den utgår pga. VM bronsjefinale og en god burger. Så første band i dag blir isteden AT THE GATES. Dette bandet regnes som det første i bølgen av death metal band som kom utover 90-tallet fra Gøteborg, og har holdt på nå siden 1990. De spiller en form for melodisk death metal som jeg overhodet ikke snurrer mye av hjemme. Men det funker hakket bedre live synes jeg. Stammen av medlemmer i bandet består av folk som mer eller mindre har vært med hele tiden, og de er rutinerte karer, så det blir en okay musikkopplevelse selv om en ikke kjenner materialet så godt. Mens det også ser ut som det er en god blanding av både nytt og gammelt. Spesielt 2014’s "at war with reality" og den siste platen "To drink from the night itself" er godt representert. Men de spiller en del fra 90-tallet også, og personlig synes jeg de gamle låtene er hakket mer spennende.

Så kommer ett av kveldens høydepunkter for min del, nemlig de amerikanske death metal veteranene i CANNIBAL CORPSE. Disse gutta har jeg sett en del ganger før, og har gjennom 30 år stått for fullstendig kompromissløs death metal, sånn death metal SKAL spilles!! I front står fremdeles mannen med verdens tykkeste hals/nakke, nemlig Corpsegrinder, og mannen er som skapt for denne musikken. Bandet velger, ikke uventet, å promotere sin nyeste plate, så "Red before black" er godt representert i kveld.Utover dette velger de å spille låter fra stort sett hele karrieren sin, så vi får også godbiter som "Hammer smashed face", I cum blood", " Make them suffer" og "Stripped , raped and strangled", bare for å nevne noen. Tøft!!!

Neste ut er hovedbandet på den største scenen, nemlig finske CHILDREN OF BODOM. Også disse gutta har nå holdt på i over 20 år. De spiller melodisk death metal, og jeg konstanterer raskt at dette overhodet ikke er noe for meg. Det lille jeg har hørt på plate har ikke appellert til meg i det hele tatt. Og live er det ikke noe bedre. Jeg er skeptisk til det meste av musikk som kommer fra Finland, og denne elendigheten gjør ikke ting noe bedre. Huff og huff!! Sikkert gøy for fansen, og i følge en jeg pratet med så spilte de en del gammelt materiale. Kudos for å sette sammen ett festivalvennlig set om ikke annet.

 

 

Ca. samtidig spiller TRIBULATION inne på den minste scenen. Å her har nok arrangørene feilvurdert da mange tydeligvis har lyst å se Tribulation. Køen for å komme inn er endeløs lang, og når man endelig kommer inn er det naturlig nok både glovarmt og tjukt med folk. Svenske Tribulation har nå holdt på siden midten av 2000-tallet, å de har etter hvert opparbeidet seg en trofast fanskare. Personlig er jeg ikke en av dem, noe jeg også får en påminnelse om i kveld. Tribulation er en blanding av både BM, death og noe gotiske greier jeg ikke helt får til, så jeg kjeder meg fort på tross av den orgasmiske stemningen inne i Gasklockarna. De har ikke slått an hos meg de 2-3 gangene jeg har sett dem før, og i kveld er heller ikke noe unntak dessverre.

Så er det tid for kveldens siste konsert, og FOR en avslutning.Svenske WATAIN fra Uppsala er ikke langt hjemmefra, og får oppgaven med å avslutte festivalen. Noe de også gjør med stil. Scenen fylles etter hvert opp med brennende kors, kors som brenner gjennom hele konserten og langt inn i den halvmørke sommernatten. Dette er ett band jeg egentlig bare har hørt på de siste par årene, og jeg synes det er like fett live som på plate. Bandets siste plate "Trident wolf eclipse" kom i år, så det er også platen vi får mest låter fra i kveld, men også "Lawless darkness" fra 2010 er godt representert i kveldens set. Høydepunktene står i kø denne konserten, også av eldre materiale. Så vi får også "Devil’s blood", "On horns impaled" og "Outlaw" spredt utover set’et. Absolutt ett av too tre høydepunkter denne festivalen.

Med det settes punktum for nok en fantastisk festival, og folk vandrer fornøyd hjem i den varme sommerkvelden.