Haraball og Golden Core på Energimølla i Kongsberg –

 

 

Haraball og Golden Core på Energimølla i Kongsberg 28 April 2018

Jeg gledet meg skikkelig til å se Haraball på hjemmebane igjen, det var over to år siden sist.Tre av de fire konsertene jeg har sett med bandet , har vært på Energimølla på Kongsberg. Energimølla, en liten gave av et sted for oss som har flytta fra Oslo, men savner et bra konsertsted. Energimølla ble kåret til Norges beste konsertarrangør, det er det absolutt en god grunn til. Stedet har veldig bra booking over et stort spekter av musikk, bra lyd og mulighet å komme nær bandet eller følge med på avstand fra galleriet.

Haraball er et av banda som har sin opprinnelse fra Kongsberg på 90- tallet, da Kongsberg var en av landets største og viktigste og hardcore- scener. Det ble starta mange lokale band og gjengen i Haraball var en av dem. De hadde flere navn gjennom tida og ble Haraball i 2011.

Klubb Tilflukt het stedet, et selvstyrt ungdomshus, lokalisert i et  bomberom under sentrum. Jeg var selv med å starte opp igjen etter mange års dvale. Det var noen år før hardcore ble stort i byen. Vi starta opp øvingslokale og etter som folk lærte seg å spille litt mer, ble det konserter.

Det var ikke store miljøet i starten. Jeg flytta fra Kongsberg, og en dag så jeg tilfeldig en plakat på Blitz. På plakaten sto det at konserten med et stort hardcore-band fra USA var flytta fra Blitz til Tilflukt på Kongsberg og busser ble satt opp. Plutselig hadde stedet  hardcore festivaler som trakk flere folk enn de i Oslo. En litt snålt, men stolt øyeblikk. Store band innen punk og hardcore fra mange land, insisterte på at de skulle spille på Tilflukt, da de var i Norge.

Hardcore og metal er favoritter musikalsk sett hos meg. Haraball har jeg fulgt  siden før de fikk det navnet, og de vekker forsatt tenårings punkeren i meg. Dette er min femte konsert med bandet under det navnet.

Fire av konsertene så jeg på ganske kort tid, de to første kom ganske tett. De ble veldig godt mottatt av både publikum og hyllet av punk presse verden over, for sin nådeløse og kjappe hardcore.

Så ble det stille.

Bandet ga seg halvveis i innspillinga av tredje skiva og begynte på nytt.  Den forrige skiva deres «Half Tux » ble et slags toppunkt for bandet. Det tok dem 2 år og mye jobbing, så slapp de endelig tredje skiva «Hypno » 20 april på Fysisk Format.

Den nye skiva har et ganske nytt lydbilde, de har fått seg synth, låtene har et psykopunk preg, musikken  er roligere, seigere, men også rikere, det tid til å puste litt mellom slaga.

Det eneste jeg har å utsette på den nye skiva er at det er kanskje litt for jevnt miksa,  så vokalen drukner litt i synth og rytme. Jeg tenker at vokalen er svært viktig for Haraball. Jeg var veldig spent hvordan dette ville funke på konserten.

Men først var det Golden Cores tur.

 

 

Golden Core

De startet i 2014, det er ganske tidlig, siden duoen fra Oslo,  nå er 13 og 15 år gamle.

Siden da har de til og med varmet opp for blant annet selveste Napalm Death og Bongzilla!

Det er det ikke mange norske band som har gjort, så forventningene var store. Golden Core henter mye inspirasjon fra sludge og doom metal.

Alle som kjente til bandet fra før, lyste opp, da jeg nevnte dem før konserten, de er veeldig bra, fikk jeg vite.

Like før de gikk på scenen, var lokalet nesten tomt, et fenomen som dessverre oppstår innimellom, serlig utenfor uten  Oslo… Till min store lettelse, så strømmet det plutselig på med en bra mengde folk, takk og lov!

De jeg snakket med etter konserten, var veldig glad for at de rakk det!

Jon Eivind Eriksen, vokalisten i Haraball, takka bandet, han hadde hørt det var bra, men ikke så bra!  Før Haraball gikk på scenen, sa vokalisten i Haraball også at dette skal bli en utfordring.

Ved første anslag, gikk det et ganske unisont støkk  i folk rundt meg.

En duo med  en trommis og en på gitar, på 13 og 15 år, kan ved første øyekast virke som ikke så voldsomme greier, men det var det altså!

Duoen består av Simen Jakobsen Harstad på gitar og Johannes Thor Sandal på trommer og vokal, en kombinasjon ikke alle fikser, iallefall ikke ofte som 15 åring, det gjorde definitivt Johannes.

Gutta hadde i tillegg til teknisk dyktighet , en sterk scenisk energi, som forbausa og trollbandt alle jeg snakka med.

De spilte et ganske et ganske langt sett til å være support, det ble til og med ekstranummer, Golden core var rett og slett veldig bra opplevelse. Det var jeg ikke alene om å mene, etter konserten strømma en stor del av det ganske voksne publikum, rett  innom merch sjappa til Golden Core.

11.mai er de ikke oppvarmingsband lengre, men hovedband på Mono, dette bandet anbefaler jeg å følge med på, det skal jeg definitivt gjøre.

 

 

Haraball

Det er ikke alle band man ser fem konserter med, men de er altså en klar favoritt innen norsk hardcore. Haraball har til nå handler mer om energi enn tekster for min del, på den nye skiva hører en faktisk tekstene også. De er fylt av suriale scenarioer om å våkne opp og ha blitt en gris.

De har fjerna mange av hardcoreelementene og tilføyd et psykodelisk og sugererende synht og lydbildet er rikere.

Utenfor scenen er det Trond Mjøen som står for de fleste låtene, miksinga og som også er produsenten.

På scenen er det vokalen til  Jon Eivind Eriksen slags signatur  og veldig viktig for det sceniske bilde, han er den som også tross ny retning er mest punk av gjengen, det føles viktig, for at de skal være noe helt for seg selv.Haraball består også av:Haraball betår av: Vegard Holthe på bass,William Øberg på gitar og Daniel Wakim på trommer.

Publikum besto hovedsakelig av folk på fra midten av 20 åra og oppover, flest rundt 40 eller  mer, jeg kjente igjen endel fra Tilflukt på 90 tallet, mange har fulgt bandet siden da.

Publikummet har også blitt voksne, Mølla har 18 årsgrense, så uten verge kommer ikke den nye generasjonen med ikke inn.

Forrige gang de spilte i byen, var  det ganske mye mere liv foran scenen. Men som de selv sa, trengte de et skifte, dette var helt nytt materiale, folk lytta, konsentrert, et skifte for bandet og for publikum. De hadde bra lyd , vokalen var stilt litt høyere , så Jon Eivinds stemme ga de det lille ekstra , samt at synthen gjorde det hele mere tripi, gutta leverte et veldig bra konsert.

Golden Core var jo noe helt annet, så de var ikke sammenlignbare, selv om energien var høyere på mange vis under første band, kledde det Haraball å være seigere og til å være et lytteband også.

De dro noen av de gamle hitene sine, samt to  coverlåter, det var samla sett en veldig bra kveld.

En god miks mellom nytt og gammelt.

Videre drar bandet ut på en miniturne til Oslo, Tromsø, Bergen og Stavanger.

Er du i nærheten av disse stedene, anbefaler jeg virkelig å sjekke dem ut når de spiller i nærheten og ikke minst sjekk ut den nye skiva!