DIMMU BORGIR – …våknet på Søvndagsskolen…

Dimmu Borgir gir helt i slutten av april ut et helvetes album. Derfor tok undertegnede en tur til skikongen Bjørn Dæhlis sted for å se om jeg kunne skispore opp Silenoz. Denne fandens gitarist hadde en del på hjertet, så istedenfor mer dårlig humor, la oss heller høre hva mannen har å meddele i forbindelse med ”In Sorte Diaboli”.

La dersom herske ingen tvil om at "In Sorte Diaboli" er mer gitarbasert sammenlignet med "Death Cult Armageddon". Det naturlige her blir jo å lure litt på hvor hen det bar seg slik at gitarene har blitt mer fremtredende denne gangen?
Fordi gitarer er best og viktigst. Grunnen er faktisk ganske simpel, mesteparten av materialet er skrevet på gitar, så da blir det jo helt naturlig egentlig. Jeg synes likevel ikke gitarene er blitt noe særlig mer fremtredende i miksen enn før, hvis det er det du sikter til. Det er nok bare det at de har blitt brukt mer som et utgangspunkt i konstruksjonen av låter. Så der har du blitt lurt grundig.

Lite lur som jeg er, så tror jeg heller jeg tar meg en lur. Noen som ikke har så mye annet å lure på vil sikkert lure på hvorfor dere har unngått norsk lyrikk denne gangen. Dette gjelder nok særlig de som av en eller tredje grunn ikke har fått med seg at "In Sorte Diaboli" er et helstøpt konseptalbum. Og da er vi jo med kjernen av hele saken, nemlig konsept. Fattet i korthet; hva går konseptet ut på?
Ta ”The Eye” og bland det med ”Seventh Son…”, så en dæsj hvitløk og koriander og da får du kort fortalt min tolkning i form av ”In Sorte Diaboli”, bare litt annerledes. Der har du min vri på det. Useriøst, poenget og motivasjonen med å ha et "konsept" eller en story med dertil tekster var selvsagt at jeg skulle slippe svare på sånne spørsmål om "hva handler tekstene om?" Skjønte du ikke det da? Det kommer jo til å stå i bookleten det veit du, din nordlending. Men du ville ha det i korthet, nå fikk du det jo i langhet.

Hmm, ja. Jeg visste jo egentlig det og beklager derfor mitt spørsmål. Men, for å gjøre et langt spørsmål enda lengre, så begynner jeg med å nevne at jeg sitter i skogen, bakenfor en stein, med en følelse av at konseptalbum og black metal er noe som ikke nødvendigvis klinger som sverd mot sverd holdt av hender i hansker. Personlig synes jeg ideen er aldeles fortreffelig. Og som jeg ikke lurer på, men som sikkert andre gjør, så er det jo innlysende å utlyse spørsmålet om hvordan dette konseptet utviklet seg fra sin spede begynnelse?
Følte vel at det var faen på tide å skrive fra en litt annen vimpel for en gangs skyld. Hadde så mye på hjertet etter flere år med medgang. Du ville vel kanskje tru jeg sku si motgang der du men nei..!(har selvsagt hatt motgang også men det kan jeg jo ikke nevne her i fare for bevisforspillelse).
Det skulle jo vise seg å ta sin tid før vi begynte å gjøre musikk for den plata her, og jeg kunne jo ikke bare sitte med postkasser i skjegget og vente med å skrive noe lurt til den tid kom. Sånne 5 minutters intervall tekster som blei gjort i hui og hast for en 10-12 år tilbake nytter ikke når man er på et så stort kommersielt nivå som oss. Nei du, den går ikke!
Hadde langt om lenge snust på ideen om å skrive en story og gjøre tekstene ut fra den, i en slags journal form fra en oppdiktet persons synsvimpel. Litt sånn som dem gjør på sjukehus, bare med et litt annerledes avkom kan du godt si. Jo mer jeg jobba med story'n jo mer gikk det opp for meg at det hadde jo mye med meg sjøl som person å gjøre. Tenker da spesielt på den oppvåkningen jeg hadde som 6 åring på Søvndagsskolen, sikkert litt på samme måte som når homser og lesber finner ut at de er, ja nettopp det. Det samme var det for meg med henhold til livssyn og tro. Barnetrua blei plutselig en dag bare skrelt i filler, men jeg kan ikke erindre eksakt hva det var som forårsaket det hele. Kanskje jeg har skyvet det under teppet og unngått det i alle disse åra fram til nå, kanskje ble jeg forbigått i gangen eller gjemt under de våte gummiklærne, kanskje ble jeg satt til side i hallen mens de andre barna fikk boller og rød saft. Jeg husker i alle fall godt det at jeg ikke hadde like mange himmelstjerner på oppmøtekortet mitt, og at jeg ikke var like aktiv i deltagelsen på bibel timen. Det syns jeg var kjedelig og ikke passende for en 6 åring. Det skal ikke gå sport i det før man blir tenåring, var det en smart kar som sa en gang. Men kanskje den største og mest utløsende faktor rett og slett kan væra så simpel som at Gud ikke likte meg lenger på bakgrunn av det faktum at han visste at jeg hadde gjennomskuet ham? I en alder av 6 år? Forut for sin tid er det noe som heter. Men 6 år da, det for da faen være grenser.
Kan ikke helt huske alle detaljer fra den urtiden, men symbolsk sett var det mye som lå til rette for en fin fortelling. Ville samtidig helst ikke at det skulle bli for personlig heller da jeg ikke liker så godt å bli satt i førersetet, jeg liker helst å sitte på. En annen årsak var jo sleivspark at i og med at tekstene kan tolkes fra mange ulike innfallsvinkler, så kunne det jo hende at det kom til å gå på privatlivet løs dersom atte hvisom atte ting blei tolket helt feil. Ser jo hva som kan skje med de religiøse som tolker Bibelen på hver sin fetisjistiske måte. De fleste liker jo som kjent å prate mye om det som er hyggelig fra den boken og gjerne prakke det på andre i samme slengen, men de unngår helst det litt mer ekle, siden det ikke er likefullt så koselig og oppløftende som normal peiskos. Det er jo det ekle og uønskede ved menneskeheten vi står for da, hvis det skulle være noen som helst tvil om den saken, noen må jo gjøra det òg. For å opprettholde maktbalansen mener jeg.
Nuvel, det viste seg ganske snart at jeg ville bli fortere ferdig enn først antastet så alt var egentlig klart før vi i det hele tatt hadde gjort første riffet for skiva. Utfordringen kom helt klart til å ligge i det å få tekstene til å samsvare med den endelige låt rekkefølgen så det ble riktig i forhold til utviklingen av hele historien, men det viste seg å bli forbausende problemfritt. Nesten litt ubehagelig, men godt å tenke på nå i ettertid.

Som mange burde vite, og som jeg vet, så er dere ikke helt fornøyd med kristendommen og kristenhetens mange slaver (noen kaller dem disipler av en eller fjerde grunn). Du har alltid hatt en slags følelse av at ting ikke stemmer, som har med denne plagen å gjøre. Hva tror du det er som gjør at så mange mennesker velger å tro på noen imaginært som selvsagt ikke er der, fremfor å tro på seg selv og sitt? 
Folk avskriver seg ansvar altfor lett. Folk lar seg påvirke altfor lett og i trøstens stund og alvor er det selvsagt veldig greit å ty til den lettvinne veien ut fremfor den tunge veien opp, den veien som bare fortsetter oppover og gir motstand ved hver en knaus. Det er så jævla typisk at jeg får fnatt. Trur mange folk rett og slett har blitt for bortskjemt med å la være å tenke sjøl.

Tror du at noen vil forlate denne pesten og plage gjennom å sette seg inn i lyrikken til "In Sorte Diaboli"?
Det er alltids lov å håpe!

Du vet sikkert litt om hvilke forventninger veldig mange har til albumet og du vet sikkert litt om hvordan slike forventninger (ikke?) påvirker Dimmu Borgir. Men, hva forventer du af lytterne denne gangen? Tror du dere vil selge like meget? Tror du responsen vil bli like overveldende som noen år tilbake i tid da "DCA" kom? Tror du på sommeren?
Trur og håper det blir en varm og fin sommer, spesielt i juli da det blir den eneste måneden vi ikke kommer til å være opptatt med live jobber. Ikke lett og si hva fansen kommer til å tenke om skiva, noen faller nok fra som vanlig men vi får nok også en god del nye fans. Tilhenger skaren øker i takt med slakten fra the true underground people. Vi er veldig fornøyde med skiva, såpass fornøyd at vi sendte den til mastring og videre til labelen for utgivelse og distribusjon, så nå er den ute av våre hender.

Vi i dette langstrakte landet er jo bortskjemt på altfor mange måter, men la oss holde oss til den ekstreme formen for metal. Og med utgivelser som "In Sorte Diaboli", DHGs kommende, Mayhems knusende triumf og sikkert flere så synes jeg absolutt ikke denne sjangere ser sin ende endu. Hva tror du at utviklingen vil strekke seg mot? Og ikke minst, hva tror du det er som gjør at det stadig kommer ut utgivelser av høy kvalitet fra dette ganske landet?
Bandene nå for tida er nok en god del mer opptatt av musikkdelen hva denne sjangeren angår, det spirituelle bak det hele har blitt mye mer privat og lukket og det syns jeg er en bra utvikling. Alt er ikke ment for allmennheta. Men det var ikke det svaret du var ute etter veit jeg.

Det er Galder, HellHammer og du som har arrangert mye av det meste denne gangen. Hvordan har prosessen vært? Dere ble jo rivende raskt ferdig i studio?
Ja, det tok mindre tid enn vi fryktet, mye grunnet doble skift mellom Fredrik og Patrik. Studioet er nå også flyttet ut på landet blant kumøkk og sinte eldre svenske gamlinger med hagle og mord i blikket så det er klart at det ble mye lettere å opprettholde fokus på det arbeidet vi faktisk var der for å gjøre. Ikke en pub i mils omkrets og som du veit så er jo det bra hvis vi skal få ting gjort. Ting gikk på skinner egentlig, sett bort fra det typiske som må skje som datakræsj osv…Så så lett slapp vi ikke unna.
Det stemmer nok at de av oss som var mest forberedt på innspilliga var Galder, Hellhammer og meg. Men så har jo også vi vært de som har vært flest ganger i øvingslokalet og stått for mesteparten av arrangeringa pluss at vi er de som må i ilden først i studio hver gang uansett, så vi hadde liksom ikke noe valg, ei heller noen unnskyldning for ikke å være mer eller mindre klare. Det betyr ikke at de andre ikke deltok i den prosessen, men at fundamentet og bærebjelkene lå på våre skuldre kan du si var tilfellet. Skiva hadde jo ikke blitt sånn den er uten de andres input uansett så det er fortsatt en form for demokrati og kollektiv krigføring vi kjører. Det funker og jeg trur skiva er et bra bevis på det.

Det har blitt laget en profesjonell video fra låten "The Serpentine Offering". Denne låten inneholder det meste som kjennetegner Dimmu Borgir, det være seg Simens bass og vokalpresasjoner, Shagrath's varierene uttrykk, din og Galders kraftfulle gitarer og denne gangen også trommeprestasjoner som kan få mang en trommis' smil til å blekne. Hvordan går dere frem for å finne flyten i låtene? Regner med at ikke alt går på intuisjon?
Jo, alt går på intuisjon og mage feeling, vi tar det på sparket der og da… Nei, det er vel en litt mer innvikla prosess enn som så, men de låtene på denne skiva her er for det meste blitt jamma fram på lokalet i motsetning til forrige gang. Så jeg føler det låter litt mer spontant av at vi gjorde det på den måten denne gangen her. Det er vel også et bra tegn at det virker som det kommer til å ta lenger tid denne før jeg blir lei av låtene. De siste to-tre ukene før vi gikk i studio jobba vi intenst med noen enkelte partier, så mye faktisk at vi la det bort og valgte å gjøre det ferdig i studio når trommene skulle legges ned. Ja altså før trommene ble rigga ned.

Videoen som kommer er igjen gjort av Patric Ullaeus om jeg ikke tar temmelig feil. Siden jeg ikke har sett den endu, så har du her mulighet til å tilkjennegjøre noen detaljer og skryte litt av både den og arbeidet til Patric!
Den suger. Patric har gjort en helt ræva jobb. Vi er så innmari skuffet. Han sa han skulle overgå seg sjøl han, men han jugde.

Uffda. Får kjøpe en kjærlighet med pinne, så ordner det seg sikkert. Det å forme et konsept, og så få det til å passe inn i låtene, var helt sikkert ikke en veldig enkel affære. Men noe nytt må man finne på for å finne ny inspirasjon til ny musikals kreativitet. Hvor finner dere inspirasjon til å finne på mer av det samme, men som samtidig er noe nytt? Identiteten til Dimmu Borgir er helt intakt fra første sekund til siste kvelning (har jo hørt coveren)…
Kvæling og kvæling fru Blom, det må da kunne gå ann å svøle gæli et par gonger i ny og ne, bare helsikkes dumt at det skjedde helt på slutten ta den cover låta mens båndet gikk. Ja, det var jo egentlig ikke båndet som gikk da, detta er en digital innspelling det serru. Bruker ikke bånd lenger nå. Bare armbånd og bind.

Hvordan ser du for deg at disse nye låtene vil fungere live i forhold til for eggsempel de fra de to foregående albumene? Jeg spør om dette siden det nye albumet er mer gitar-basert enn de to forløperne? Var det kanskje reinnspillingen av "Stormblåst" som gjorde at det ble mer gitarer denne gangen?
Nei, det er fordi gitarer er alltid best sa jeg og det viktigste instrumentet i ett band, det trur jeg alle gitarister er saktens enige i.

Dere skal jo gjøre deler av Norge utrykt utover høsten, om alt går som det eggeskal. Hvilke byer kan dere glede med det gode budskap?
Vardø, Kautokeino, Hammerfest, Alta og så tar vi turen over til Murmansk med det samme vi er oppi der. Det vil bli satt opp busser fra Oslo, Bergen, Trondheim og Ofoten over Ofotbanen.

Når en eller annen svarte faan… (upps, det er jo ikke lov i Norge å kalle noen svart, neget og slike tang). La meg remastre spørsmålet og gi det ut på nytt. Når mørket no har sænka sei, og en som ikke er hvit djevel har kastet sin skygge over menneskeheten, går du da stilt gjennom rommet? Seriøst; hva er det som gleder deg mest i forbindelse med "In Sorte Diaboli"?
Det som helt klart gleder meg mest og som jeg er veldig stolt av er at vi slapp å ha en skive tittel som hadde endt opp med forkortelsen DBS.

 

spørsmålene er uformulert av Roy Kristensen
spørsmålene er merkelig svart av Silenoz