BLACK MAGIC + YEAR OF THE GOAT – Oslo – Krøsset

BLACK MAGIC + YEAR OF THE GOAT – Oslo – Krøsset

Som offisielt medlem av First Circle (Year of the Goat sin eksklusive fan club) skal undertegnede være den første til å innrømme at oppmøtet denne kvelden ikke var grunnet Black Magic. Med det sagt er det aldri feil å bli positivt overrasket av et band man ikke har noe særlig forhold til. Om man at på til får se et av sine favorittband i samme slengen er det ikke mye å surmule for.

Year of the Goat var altså første band ut denne kvelden, og det ble fort klart at mange hadde tatt turen for å se de okkulte geiterøkterne i action. Det er tredje gangen undertegnede ser bandet, og selv om dette var den desidert minste plassen, så er det liten tvil om at disse svenskene bare blir bedre og bedre på scenen.

Det åpnes tøft med «The Key and the Gate», og fortsetter enda tøffere med «Spirits of Fire», «Pillars of the South», «Vermillion Clouds», «Black Sunlight» og «Of Darkness», før konserten avsluttes med den atmosfæriske kongelåten «Riders of Vultures». Både vokal og leadgitar datt ut av lydbildet et par ganger, men bandet kjørte løpet og spilte så tight at ingen brydde seg verken om lyd eller det faktum at halve besetningen var byttet ut siden sist. Har du ikke fått med deg denne gjengen så ta turen neste gang de kommer på besøk. Ingen ble skuffet denne kvelden.

 

8a0070d3d8f48cee95fecf5b5e0268b3.jpg
Year of The Goat live @ Rockefeller, Oslo 2015
(Photo: Robin Syversen. Archive Photo)

Etter å ha trukket bort i baren og rettet fokus mot drikkevarer heller enn kveldens hovedband var n’te øl på vei ned da Black Magic entret scenen. Det skulle derimot ikke ta lang tid før de fanget alles oppmerksomhet med en fremtoning, og ikke minst fremføring, som best kan beskrives som fengslende.

Med veldig begrenset kjennskap til bandets låter kan det først og fremst sies noe om atmosfære, lyd og spillteknisk fremførelse. Lyden var upåklagelig. Krøsset kledde nesten Black Magic bedre enn Year of the Goat, i og med at bandets sound var av hakket mer rufsete 70-talls-sort. Lyden datt i hvert fall ikke ut, og da frontfigur Jon Henriksen både sang fett og dro den ene steintøffe årgangssoloen etter den andre på seks-strengeren, ja da var det bare å hive innpå mer øl og la seg rive med av godstemningen.

Alt i alt var kvelden på Krøsset en utvilsomt god opplevelse. Bandene leverte varene. Lokalet var tettpakket av både folk og øl, og stemningen steg sakte men sikkert til noe som var alt for hyggelig til passe en okkult aften med satanrock og svart magi. Men hvem klager vel når man får bra musikk servert fra man kommer inn døra. Forhåpentligvis fikk begge band åpnet øynene til et par nye fans. Det har de helt klart fortjent.