DJEVEL – Stavanger – Checkpoint Charlie

Djevel er et band jeg har hørt ekstremt mye på, og spesielt første albumet sitter dypt i sjelen hos meg, et album jeg nok tar med meg i graven. Nå er jo hver dag en dag nærmere døden, dermed var det ingenting å tenke på når Djevel en sjelden gang bydde opp til dans, her var det bare å få på seg de svarte fillene og storme ned til  Checkpoint Charlie, hvor porten "aapnet seg 22:00, og dommen falt 23:00…"

Jeg har nevnt det tidligere, Djevel leker ikke black metal. Dette er så ekte som det kan bli, det er rått, det er kaldt, og ikke minst jævlig bra. Nå mener jeg ikke nødvendigvis ekte, eller "true" om du vil, i et black metal perspektiv, men rett og slett ekte fordi det er laget og fremført med innlevelse og sjel, man formelig  føler på kroppen at bandet lever og ånder for musikken de fremfører. Djevel bokstavelig talt maler fanden på veggen, Dirge Rep hamrer løs på trommene som hans siste time er kommet, Erlend spyr ut eder og galle, mens gitaristene gjør sitt for at det hele blir en intens affære uten sjanse til å trekke pusten og hente seg inn. Noe man heller ikke skal klare, en Djevel konsert skal sitte i kroppen minst et par dager etter at stormen legger seg. Og som det svinger da mann! Joda, det er rå og primitiv black metal, men fanden så fengende, bandet drar frem den ene godlåten etter den andre, og sjelden har ølet glidd lettere ned strupen enn denne kvelden. Lyden er topp, publikum er fornøyde, og bandet virker som de koser seg på scenen, i den grad det er lov, man skal vel egentlig ha det litt jævlig når man spiller sort metal. Jeg takker pent for meg og velter ut i natten, Checkpoint Charlie er en herlig plass med flotte mennesker bak baren og i døra, en perfekt plass for et orkester av Djevels kaliber.

 

Noe å sette fingeren på? Tja, ikke mye. Kunne gjerne vært mer folk, som alltid, og tullingen som bestemte seg for å krasje inn i publikum under første sangen kunne holdt seg hjemme. Men bare småplukk altså.

 

https://www.facebook.com/djevelmakt