GOJIRA – Magma

GOJIRA – Magma

Det er få utgivelser i år det har vært så store forventninger til som det har vært til den nye skiva til Gojira. «Magma» heter albumet og er bandets sjette. Ventetiden siden «L’Enfant Sauvage» har vært lang og nå var fansen klare for ny musikk fra de franske guttene. Men da skiva endelig kom, var det mange som løftet et øyenbryn eller to. Hva hadde bandet gjort? Svar: Gojira har fortsatt å utvikle seg, som de har gjort mellom alle albumene sine. Det er nesten ikke et fnugg igjen av death metal. «Forsnillingen» av musikken har fortsatt. Joe Duplantier har plutselig funnet ut at det er tid for clean vokal, mange av låtene er litt roligere og de velkjente tøffe riffene finnes det lite av. Fans av det eldre materialet til bandet vil slite mest med «Magma» og både Gojira og Roadrunner lurte vel fansen litt med å slippe de to låtene «Stranded» og «Silvera» før albumslipp, da dette er de to låtene på «Magma» som har mest av det gamle Gojira i seg.

Jeg må si at dette er ei skive som trenger tid. Veldig mye tid også, men da begynner den å sette seg. Selv om bandet er i ferd med å ta musikalske valg en del av fansen og undertegnede har tungt for å svelge, er det ingen tvil om hvem dette er. Det er først og fremst mangelen på de typiske Gojira riffene jeg personlig savner mest. Sliter også litt med endringen i det vokale registeret til Joe, men det hører vel med til de valgene Gojira har tatt. En ting til jeg savner på «Magma» er de bittesmå tingene Gojira brukte å gjøre. De små overraskelsene i form av plutselige taktskifter, et bittelite småfalskt riff her og der og rett og slett overraskelsene. Vet ikke om de hadde passet inn denne gangen, men jeg savner dem okke som.

Nå er ikke dette et musikalsk valg Gojira har plutselig tatt nå. I etterpåklokskapens ånd kan man høre det allerede på «The Way of All Flesh» fra 2008 at Gojira var på vei dit de er i dag, og da spesielt på låta «A SIght to Behold». På «L’Enfant Sauvage» hadde de utviklet dette mer og flere av låtene hadde solide tegn på at bandet gled litt bort fra undergrunnen og inn i det mer kommersielle. Mange fans har falt fra og flere faller nok fra nå, men samtidig grabber de til seg haugevis med nye utenfor den typiske metalgreia. Man kan vel trygt si at musikken deres er blitt mye mer tilgjengelig.

Gojira har ikke helt forlatt det harde. Gojira uten det harde ville ikke funke, og det er vel de fleste av oss enige om. Noen av låtene har partier med mer trøkk og noen til og med et og annet eldre Gojira riff som bryter litt av det monotone. Der de tidligere albumene var diggealbum eller rockefotalbum om du vil, er «Magma» et lyttealbum. Du må lytte til musikken, nyte den og helst glemme nesten alt annet Gojira har laget av musikk.

Jeg er rimelig sikker på at de fleste av disse låtene vil funke veldig godt live. Det er bare å legge litt mer trøkk i riffene det så blir dette bra. Kanskje. Skiva er gulle god og burde bli en salgssuksess.

http://www.gojira-music.com/

https://www.facebook.com/GojiraMusic

http://official.roadrunnerrecords.com/