RIVAL SONS – Kartfestivalen 2015 – Gvarv
- by Mari Brata Hole
- Posted on 01-09-2015
Helgens godvær har for lengst takket for seg, og Kartfestivalens siste innspurt tilbringes i gummistøvler og rein-poncho. Dette er vel standard utstyr i ryggsekken om du er noe rutinert innenfor norsk sommervær og festivaler.
Kveldens hovedattraksjon kommer helt fra California til Gvarv, i Telemark, og er ingen ringere enn Rival Sons, (7/10) som har stått i modige bokstaver på alle festivalprogram. Det er tydelig at de trigger Telemarkingene, for her var det bra oppmøte, -ikke bare i ølteltet. Man kunne lett spotte ett par dusin fans på gressletta i forkant, som stimlet til barrieren foran scenen i godt tid til å sikre seg en plass i episentret.
Klokka slår 22.30, -30 minutter bak skjema hører vi introduksjonen fra «The good, the Bad and the Ugly» runger over høyttaleren før bandet rolig entrer scenen og tar ett hardt grep om første låt for kvelden, Eletric Man, tett fulgt av Good Luck og Secret, -som også inneholder en heftig god jam session.
Bandet kjører tight igjennom den samme åpningsfrekvensen som på den ferskeste platen de har turnert med det siste året, Great Western Valkyrie. Publikum bak hever ett overrasket øyebryn over sounden, -det svelges rått og de er med på moroa. Nevene er i været langt bakover på den lille beskjedne festivalen, som blåser liv i eple avlingene på en mils avstand.
Jay Buchanan,(vokal) takker på vegne av bandet at de fikk komme til Kartfestivalen. Roser de fine områdene vi har i Telemark med jordbruk, -noe som er ett emne bandet generelt er over middels opptatt av. Stemningen senker seg da bandet har ett par roligere partiene. Publikum virker mer klar for trøkk en hygge i kveld, -og våkner igjen da bandet klemmer til med Torture. Bestående av en heftig gitarsolo fra «The fuzzlord», Scott Holliday, som har fått det fortjente tilnavnet siden han er en stor tilhenger av «fuzz boxes», som gir han en veldig distinkt og egen sound. Imponerende! Buchanan avslutter Torture med det velkjente indianske hymne, -man kan høre publikum responderer, det runger utover gressletta før bandet tar opp tråden og avslutter med tung slagkraft og blues riff. Dette er mektig Rock n` Roll med forankring i 70`tallets sound. Mange ganger blir Rival Sons sammenliknet med band som Led Zeppelin, men å kalle det en kopi er latskap, -de gjør sin greie, og det funker. Band som dette gir oss som står med begge bena plantet i Rock n` Roll ett håp og en bekreftelse på at det ikke er en svunnen æra.
Jeg står midt i gryta foran scenen, og dette er moro, det er heftig. Lydmessig er ikke det det beste valget, men har merket ved flere anledninger at gitaren ofte er tunet inn for høyt i forhold til vokalen. Da du kan by på en av bransjens beste stemmer, med blues, soul og kraft, er dette veldig synd, ettersom vokalen stedvis nesten forsvinner. Dette har vært ett litt kjent problem i mine ører på flere Rival Sons konserter, selv de gangene jeg rolig og behersket befinner meg betraktende midt i lokalet bak miksebordet for å få lyden best mulig. Generelt vil jeg si at jeg foretrekker bandet på mindre innendørs arena, som lokale eller teater, der man får en enda bedre trøkk og en intim feeling.
Midtveis var det bra, men det hørtes ut som om gitaren ble for høy etter soloen, noe som satt en liten demper. Spesielt under en så mektig låt som Open My Eyes, som var nest siste spor ut. Mike Miley (trommer) står for publikumsfrieriet i kveld. Publikum heier han frem under en vanvittig trommesolo, Miley briljerer og andpustent avslutter til jubel. Det ser ut som om bandet virkelig koser seg, uformelt rusler Buchanan ut på scenen igjen med en fuktig klut på hode, og takker publikum for en vakker dag her på Gvarv før siste akt settes til liv, Keep On Swinging, -det nærmeste bandet muligens har vært en hit singel. Publikum tar av!
Det ble spilt en imponerende mengde av spor fra siste album, -6 av 10 låter. Det var ingen sjeldne skatter på spillelisten, og bandet når ikke helt opp til fjorårets prestasjon på Notodden Blues festival, som er skrevet inn i historiebøkene som helt magisk. Men, allikevel, – Rival Sons ga oss en knallsterk konsert, og legger «Million Mile Tour» bak seg, etter en siste opptreden etter Kartfestivalen. Forhåpentligvis ser vi de snart igjen med ett friskt album i baklomma, fulle av soul, punch og Rock n` Roll, og det kanskje i Telemark igjen?