SLOTTSFJELL 2015 – Dag 1 – Tønsberg

13:30 Baglerscenen – The Pinkertons

Sola steker på Baglerscenen, folk er i godt humør, og The Pinkertons er klare for å åpne Slottsfjellfestivalen 2015. Det er allerede en del folk som har kommet seg opp og ut, solbriller, øl og positive vibes er overalt.

The Pinkertons spiller 60-talls garasjerock med et hint av psykadelika, perfekt for det strålende været. Bandet debuterte faktisk på Total i Tønsberg tilbake i 2012, morsomt å se at de har klart seg, da de spiller på festivalens nest største scene denne dagen. De ga ut album i år, og spiller da låter derfra. Vi hører blant annet singelen Lie To Me, Last Night og Morrisville.

14:15 Tårnlunden – The Dogs

Bare et kvarter etter at Admiral P har åpnet kongescenen, har en god del folk gått opp steintrappene til tårnlunden, for å nyte litt alternativ musikk. Det blåser svalt oppe på fjellet, men det er så varmt at det bare er deilig. Introlåten setter i gang, og velkjente Kristopher Schau trasker ut på scenen med bandet, møtt av plystring og applaus fra publikum.

«Godt å se så mange reggaehatere her!» gliser Schau. Vokalisten har en slags utstråling som gjør noe med stemningen, han kunne like godt stått der oppe og holdt standup. De starter konserten med You Drive fra The Tears Are Voodoo. Det er bra flyt og kjemi, og Schaus stemme runger utover fjellet. De fortsetter med Crime Is Sexy, før vi opplever noen tekniske problemer på scenen. «Ja, da tar vi en liten røykepause da.» Problemet blir ikke løst med det første, og vokalisten redder flausen med å vitse og ta bilder av publikum med kameraer, fra publikum. De finner til slutt ut at det er feil med strømmen, ikke de. Konserten fortsetter. Videre hører vi låter som Stay Away From Her, I Dont Wanna, Don’t Let Me Down og G.U.I.L.T.Y.

16:45 Kastellscenen – Drenge

Klokka har blitt kvart på fem, og det er tid for de kritikerroste brødrene Loveless(og Rob Graham) på Kastellscenen. Til tross for ung alder har britene allerede gjort seg bekjent, og kan ikke nekte på at det var en del forhåpninger til dagens konsert.

Gutta i Drenge spiller seig, aggresiv grunge. Åpningslåten Running Wild viser publikum hva de er kommet til. Gitaren høres, om ikke den er identisk med effekten Kurt Cobain brukte på sine konserter med Nirvana. Det er ganske tydelig hvor de har hentet noe av inspirasjonen fra. Det er likevel ikke et coverband, guttene kan mye, og varierer mye i takt og stil. Videre hører vi låter som Side By Side, Gun Crazy, Nothing og singelen We Can Do What We Want. Bandet er fett, det er ikke det. Men det hadde vært hakket kvassere å se de noe senere på kvelden.

18:30 Kastellscenen – Millencollin

Sola dukker igjen fram fra bak skyene, og det steker på toppen av fjellet. Dette er Slottsfjell som vi kjenner det. Til det herlige været spilles det herlig gladpunk på Kastellscenen. Det er svenskene i Millencollin som sjunger for full hals, og de får også med seg folket som ser på med publikumsvennlige refreng. «Fan vilken fin dag!» vokalist Nikola Sarcevic virker storfornøyd. Vi hører låter som Ray, No Cigar, Sense And Sensibility og Egocentric Man.

Gjengen fra Örebro kan nesten minne om en litt hardere versjon av Blink 182, på svensk. Videre snakkes det om at det er en svært pen utsikt oppe på fjellet, det snakkes om Bjørn Eidsvåd og Hank Von Helvete. Kombinert med herlig punk er det absolutt et band som anbefales.

19:45 Kongescenen – Flogging Molly

Sola er fremdeles oppe, det er bortimot skyfri himmel. Foran Kongescenen strømmer folk til, det er Irske Flogging Molly som byr opp til dans. «We are Flogging Molly! Get your dancing shoes on.» Vokalist Dave King gliser fra øre til øre og fyrer opp kassegitaren. Irene bringer tilbake minner om Slottsfjell i fjor, hvor Dropkick Murphys stod på samme scene.

De åpner med The Likes Of You Again, som blir møtt av øredøvende allsang. Det er tydelig at det er mer enn bare pappagutter som har kommet i dag. «This is the first show of a six week tour. I got to say, this is a beautiful place to start it!» sier King, og peker på sola, og utsikten utover åkrene.

Videre hører vi Whistles In The Wind, velkjente Drunken Lullabies, Requiem For a Dying Song, Saints And Sinners og Float. Det er et fantastisk samspill på scenen, og det ser ut som den svære vennegjengen like godt kunne spilt i en liten pub og hatt det like gøy. Den lystige folkepunken sprer god stemning blant både unge og gamle, og standarden er satt for hvordan en ordentlig konsert skal spilles.