RINGS OF SATURN – Lugal Ki En

Rings of Saturns forrige skive «Dingir» var mitt første møte med bandet og jeg erindrer så vidt at jeg likte mesteparten av det de gjorde på den skiva. Nå er de ute med et helt nytt album av det ekstreme slaget og jeg må bare få si en ting; dette er et album som i tillegg til å utfordre deg som lytter, drar frem smilet på deg rett som det er. Dette er så tidvis raskt og kaotisk at du kan ikke gjøre annet enn å smile innimellom. Det vil si, på første halvdel av skiva. På siste halvdel dør den liksom ut og ting blir kjedelig. Men den første halvdelen inneholder nok snacks for fans av teknisk flinkismetal av den døde raske sinnsyke typen til at skiva reddes. Heldigvis.

Vokalen er tidvis fryktelig slitsom. Her skrikes det verre enn verst og det rives og slites i hodet ditt når senor Ian Bearer skriker på sitt mest intense. Det er heldigvis litt growl innimellom og det hjelper en del på slik at vokaldelen faktisk blir ganske bra og tøff i stedet for bare fryktelig slitsom.

Riffene er tidvis av det småsyke slaget. Kjappe og intrikate med noen overraskelser her og der og noen ganger på grensen til det falske. Trommene er av samme slaget og sammen skaper de et virvar av herligheter/kaos (stryk det som ikke passer). Når man legger til vokalen, så kan ikke resultatet bli noe annet enn kaos og helvete på jord og litt munterhet. Om det er planen til bandet, spesielt det med munterheten, tviler jeg på, men det er nå bare sånn. Skiva er ikke ille og åpningssporet er det definitive høydepunktet.

https://www.facebook.com/RingsofSaturnband  

http://uniqueleader.com/