BERGENFEST LOUD – Bergenfest 2013 – USF Verftet

Cult of Luna – Det er aldri lett når man spiller en stil som er vanskelig å komme "into it", å åpne for mastodonder som kjører nokså annerledes, som I dag Behemoth og Immortal. Feil publikum. Cult of Luna slett ikke hersket over Verftet I kveld, det var heller ikke poenget. Men de kan være glad at en del folk som kjente bandet fra før velkommet dem med glede. Den "wall of sound" som følger med bandet (to trommiser) ble servert med en bra lyd, fantastiske lys og blide musikere. Tenk Neurosis v2.0. Hadde funket mye bedre senere på kvelden med et publikum allerede oppvarmt. Om der er lov der du bor, fyr gjerne en tjall når et sånn band spiller.

Holy Mountain – Ikke lett om finne info om skottene på nettet. Lurer om noen I publikum hadde hørt om dem før. De er uansett veldige glade for å være her og gjentar det en rekke ganger. Knuser isen, liksom. Annonsert som psychedeliske rockere, det er først og fremst Stoner de lyder som og hører en del som Church of Misery og Electric Wizard. Gode låter har de, men de mangler derimot karismaet og atmosfæren til de to sistenevnte. Det manglet en del galskap og personlighet, og det var jo litt synd. Må skjekkes igjen.

Behemoth – Behemoth har i de siste 10 årene blitt til en krigsmaskin både når det gjelder produkjon på plate og show på scene. Enkelte ville si en pengemaskin etter at Nergal ble kjendis I hjemlandet etter å ha frontet den lokale Se og Hør og datet den hotteste chick i Polen. På scene er alt planlagt, og det er lite eller ingen plass til improvisering, men det funker jo veldig bra når det er fantastisk bra gjort. Låtene fra Demigod og The Apostasy er de som passer best på scene. Dimmu Borgir kan nesten begynne å bli bekymret. Kostymer, kraftige karer, perfekt lyd og tilpassende backing vocals gjør at Behemoth er blitt en av de beste live bandene I black-death området. Beste konserten for kvelden. En gjest fikk tromme litt i tilegg til Krimh – som forøvrig erstattet en skadet Inferno – men undertegnede har ingen anelse om hvem var denne personen. "Does it feel good to be alive ?", spør en Nergal som har overlevd leukemia for noen år siden. Det føles godt, det.

Grand Magus – Tilbake på Sardinen og sine gestapoaktige skarpe lyser leverer Grand Magus en skikkelig tradisjonell heavy metal show, noe som alltid fungerer på festival og som er mye mer enn en band som fyller pausen mellom to andre som står på en større scene. Trioen leverte like så bra som på Garage for noen år siden, og stedet fylles fort med folk. Siste skivet, The Hunt, surfer fremdeles på bandets egen bølge, nemlig hive det tradisjonelle heavy-doom scenen I en blender, lage søte cupcakes av det og dekke det hele med Bathory-frosting. Fett. Og skinnende belter, selvsagt.

Immortal – Pandaene fra Lysekloster trenger ikke lenger å gjøre noe for å overbevise noen, både I en stappfullt USF eller foran titusenvis av metalhead på Wacken eller Hellfest. Fansen er dedikert uansett. Immortal er ikke kjent for å ha særlig bra lyd på scene, og det var som vanlig vanskelig og høre noe annet enn rømmegrøt av de to første låtene. Det skjer ofte at Abbath bommer litt eller må kikke på lyrikkene sine som er teipet på gulvet. Showet kompenserer, nå snakker vi selvsagt krabbedans og flammeblåsing. Mindre prating enn siste gang på HITS, og en mer intens gig, som endte dessverre med noe som var dømt til å skje, det vil si brannalarm gikk. Alt for mye pyro på denne gigen, og ingen ekstra nummer av den grunnen. Skandaleavslutning. Men I Norge klager vi ikke. Alle gikk sin vei, flere rakk en øl I byen i stedet for å vente og se hva som skulle skje. Immortal er alltid deilig å se, Abbath har stor karisma, men bandet står lenge bak comboer som Behemoth denne kvelden eller Taake / Helheim I det siste når det gjelder å levere noe som er både fint å se og å høre. USF burde også skjerpe rutinene sine, det tok tid før evakuering startet, og det hele tok flere minutter. Veldig dårlig følelse her.