ANATHEMA – Oslo – John Dee
- Posted on 20-09-2009
Daniel Cavanagh fra Anathema og Sean Jude utgjør Leafblade, selv om det innimellom var et par andre på scenen, blant annet på trommer. Det vi får servert før Anathema gjør sin opptreden er stillferdig akustisk musikk jeg kjenner jeg burde kjenne til før jeg hører det live. Og siden jeg ikke har hørt musikken, så følte jeg etter et par låter at jeg burde ha gjort noe helt annet denne kvelden, i hvert fall frem til hovedbandet. Med andre ord, det er ikke Leafblades musikk det var noe galt med.
De synger bra begge to, de spiller rent og deres nedstrippende konsert passer egentlig bedre på en enda mindre klubb enn John Dee. Men dere får ha meg unnskyldt for at denne anmeldelsen egentlig er dårlig skrevet, og nokså likegyldig. Jeg var rett og slett ikke på rett sted til rett tid, denne gangen.
Og det merket jeg når Anathema spilte. Jeg husker jeg så og hørte dem når de varmet opp til Porcupine Tree konserten på Sentrum Scene for en tid tilbake. Da synes jeg det var utrolig bra.
I kveld var bandet i god form, de spilte kjente låter. Og selv om det meste ble hentet fra de siste 3-4 albumene, fikk de som har fulgt bandet i mange år noe å kose seg med. Jeg husker ikke tittelen, men mener det var en låt "Pentecost III", muligens tittellåten… I tillegg fikk vi nye låter fra det kommende albumet, som naturligvis fortsetter der bandet slapp på sitt forrige album "A Natural Disaster". Og når bandet spiller så bra som i kveld, og med kvaliteten på de nye låtene i minne, tenker jeg at vinteren 2009/2010 blir noe Anathema vil se tilbake på med smil rundt munnen.
De synger bra, publikum er med og det hele er rett og slett veldig bra og passer godt på John Dee. Lyden var klar, og det var egentlig ingenting å trekke fra utover det rent personlige, som bestod i at jeg ikke var helt på rett sted til rett tid, denne kvelden. Men når de spiller en stilletiende versjon av "One Last Goodbye" så er kvelden reddet uansett. Og jeg er sikker på at ved en senere anledning vil Anathema og jeg finne hverandre. Om jeg skal bedømme publikums glede over bandets nokså (til tider) sørgmodige musikk, så var det mange som koste seg skikkelig. Til og med en som meg, som til vanlig vasser rundt i undergrunnens black metal scene, storkoste seg…