BRING ME THE HORIZON – Hove –

Spennende band med en stor framtid foran seg.

Bring me the Horizon er et ganske ungt band fra Sheffield, England. Dette var etter min mening hovefestivalens mest spennende booking i 2009. Bandet spiller metal og har holdt på siden 2004. To fullengdere har det blitt i "Count your Blessings" (2006) og "Suicide Season" (2008). Sistnevnte spilt inn i Sverige sammen med den kjente produsenten Fredrik Nordström (Dark Tranquillity, At The Gates, In Flames, Arch Enemy+++).

E-T var så heldige å få et intervju med britene (se eget intervju) og de var en gjeng med hyggelige og morsomme folk.

I mars 2009 sluttet daværende gitarist; Curtis Ward i bandet. Og inn som livemedlem kom den australske gitaristen Jona Weinhofen. Tidligere kjent fra bandet "I Killed the Prom Queen" som jeg kjente godt til fra før. Etter konserten ser jeg på Jona som et friskt pust inn i BMTH. Han var dødsrå på scenen og tilførte bandet cleanvokal under konserten. Jeg fikk straks en slags "I Killed the Prom Queen" feeling noe som var jævlig kult.

Jona Weinhofen – Bring me the Horizon

 

Bring me the Horizon Intervju

 

E-T fikk møte Bring me the Horizon nede på den idylliske artiststranda kl halv fire på hovefestivalens siste dag. Jeg hilste på hele bandet og fikk møte deres nye gitarist; Jona Weinhofen. Vi gikk litt bortover gresset vekk fra alle og slo av en prat. BMTH var alle enige om at Hovefestivalen hadde noe spesielt. De likte Hove veldig godt! De hadde vært å svømt litt tidligere og håpte på å få tid til å fiske litt før de måtte dra videre til neste gig. Bandet var enige om at Hovefestivalen var som de selv sier det; "Awesome!" Bring me the horizon kommer garantert tilbake hvis de får sjangsen!

De fortalte om at de hadde turnert ganske mye festivaler rundt om i Europa i sommer. Deriblant Download og Rock Am Ring/ Rock Im Park. Publikum hadde tatt de imot veldig bra over alt. Det var veldig stas å spille på store scener med store band! Da jeg spurte om hvordan de ville beskrive musikken sin svarte Jona; "Rapcore" smilende og sarkastisk. Hehe, de ville ikke sette seg no spesielt i bås. De spilte musikk og brydde seg ikke om noen sjanger.
BMTH vil ikke være et rent metalcore band eller noe slikt.

Da jeg spurte om hvilke band som inspirerte dem til å starte Bring me the Horizon svarte de; "Freddie Mercury", "Wham", "Eyyyhaa..I mean A-HA". "Eagles", "Carlos Santana" "Everything! We like everything!" Vi lo godt da de ramset opp band etter band.
Da jeg spurte om hva de syntes om norsk black metal var det uten tvil Jona som var ivrigst. Han var veldig glad i Dimmu Borgir, Immortal og Satyricon.

Deres nyeste fullengder ble spilt inn i Sverige, og da jeg spurte om hvordan det var, svarte de at det var godt å komme seg ut til ingenmannsland. Det var noe helt annet å spille inn i Sverige. De kom seg litt bort. De var enige om at det var veldig godt.  Da jeg spurte de om de kom til til å eksperimentere videre sånn som på "Suicide Season"  avbrøt de meg før jeg var ferdig og sa: Yeah, "Different drugs,different sound" og gliste. Da vi alle kom tilbake til et litt mer særiøst nivå så var alle i bandet enige om at de likte så mye forskjellig og sånn kommer platene til å fortsette å bli. Forskjellige. 

Jeg spurte også om hvordan de satt sammen setlistene. Det var veldig forskjellig og skjedde som regel 10 minutter før de gikk på scenen. Det var ingen spesiell setliste de fulgte gig etter gig.

Jeg måtte selvfølgelig spørre om når den norske fansen kan forvente seg et nytt album. Begynn å gled dere! Bring me the Horizon's nye album kommer neste sommer (2010)

Da jeg spurte om det var noe de ville fortelle det norske publikummet fikk jeg følgende svar:

Oliver: "Fuck off…" lang pause.. "Not Really…" sa han med et bredt glis

Hehe, de likte Norge veldig godt. Og norske jenter selvfølgelig.

Jona:  "Visa pattane"

Helt til slutt hadde jeg noen få spm fra ivrige fans jeg møtte rundt på Campen. Favorittfargen til Oliver var overraskende nok; Svart.

Gjør det vondt å synge var et annet spm.

Oliver svarte: "It hurts because it's so good!"

Hvor var den beste konserten de noen gang hadde spilt?

LA, Stoke Underground og en i Sveits var de som hadde satt seg best i minnet.

Og helt til slutt: Tilber dere Satan?

Hvor alle var helt klare på at det gjorde de…

"Definitely" sa de i kor mens vi lo godt sammen.

De var en morsom gjeng og vi hadde en hyggelig samtale. Vi lo mye og pratet fritt. Bring me the Horizon er et utrolig spennende band som jeg er helt sikker på kommer til å hevde seg helt i toppen om noen år.

Bring me the Horizon – Britisk dynamitt med Australsk tenning

Jeg var klar for å se Bring me the Horizon's debut på norsk scene. "Suicide Season" banneret sto klart bak trommesettet og alt var klart til konsert. Folk strømmet mot scenen og presis kl 18.30 gikk bandet på scenen. Det som var det spektakulære var det at de gikk ikke på scenen. De gikk av den. Rett ned til publikum og hoppet uti. Eneste bandmedlem på scenen var trommisen. Bandet crowdsurfa ut i blant publikum mens de spilte låten "Diamonds aren't forever" fra nyeste skive. Dette var det råeste jeg hadde sett noensinne.

Midt i moshpiten sto bassisten og spilte som bare faen! I løpet av to låter kom hele bandet seg opp på scenen tilslutt og da sa vokalist Oliver Sykes;  "Well that was fun!"  Så utrolig fett det var å stå der å se på at bandet spilte som faen inni publikum. Det hørtes bra og tight ut og. Det var det verste!

Når de endelig kom seg opp på scenen dro de igang åpningsporet på "Count your Blessings", nemlig godlåta "Pray for Plagues"  Det var når vi endelig fikk se hvor jævli bra dette bandet er. Hele bandet gir hundre og ti prosent og det er headbanging på høyt nivå. Med en trommis som gir alt, to energiske gitarister på hver sin side, en hoppende bassist i midten og en splitterpine gal vokalist hoppende rundt var dette en fryd å se på!                       

I publikum var det helt vilt med moshpit etter moshpit og circlepits så det støvet som bare faen. Wall of Death ble det selvfølgelig også! Jeg var helt i transe der jeg sto og opplevde bandet. Ikke bare er de gode på scenen men de er helvettes gode musikere i tillegg. Jona er som sagt et friskt pust i bandet og man blir bare nødt til å digge denne australieren. Han var virkelig ilden dette bandet trengte for å fyre opp dette! Det virker veldig som bandet blir løftet av denne mannen. Vi får faktisk vite at han har blitt et fullverdig medlem av bandet under konserten til stor begeistring fra publikum.

Oliver Sykes får med seg publikum når faen han vil. Han eier bokstavelig talt alle som har stilt seg foran hovescenen denne kvelden! Hele Hove synger "Fuck You" etter hans oppfordring.

De få gangene publikum er slitne og ikke helt med (mye på grunn av at dette var hovefestivalens siste dag å gjøre) gir Oliver enda mer. Og det tar ikke lang tid før publikum er i gang med enda en moshpit.

"Moshpit! Right fucking NOW!" – Oliver Sykes

Lyden er bedre enn noen gang før og det er en opplevelse å være på hovescenen. De er veldig varierte og har både rolige parti samt mye tempo. De har også melodiøse perioder som toppes av koring fra Jona. Dette var et klart høydepunkt i konserten. Jobbingen mellom Jona og Oliver er jævlig bra å se på. Det er fortsatt 100% intensitet på scenen. De gir bokstavelig talt alt! Jeg skulle ønske at de kunne spilt på Amfiscenen som hadde vært mye, MYE bedre. Men det gjør ingenting! BMTH leverer som bare faen. Personlige favoritter de spilte var Braille og Chelsea Smile. Helt mot slutten av konserten stiller alle i bandet seg oppå hver sin amp og hopper ned helt på likt! Utrolig kult. Jeg sitter igjen som hardcore BMTH fan. Dere har imponert meg og mange andre. Jeg tror nok at mange nordmenn ble satt helt tilbake av dette fantastiske bandet.  Jeg gleder meg til neste album og neste konsert! Dette anbefales på det sterkeste. Hovefestivalens beste konsert 2009.