ZEROMANCER – Oslo – Rockefeller

«Left them hungry…»

Med katastrofekonserten til Sisters of Mercy friskt i minnet fra kvelden før, måtte denne konserten bli en opptur. Oppvarmingsbandene var helt ok, også Ulterior tatt i betraktning. (se anmeldelse Sisters of Mercy).

Zeromancer gikk på scenen i halv tolvtiden og de leverte med fullt trøkk fra første stund.  Tung sub og synthlyder i fet symbiose med klassiske rockeelementer som gitar og bass. De har en lys levende og meget habil trommis som bidrar til en trøkk mange synthbaserte band mangler. Zeromancer fremstår som profesjonelle og rutinerte, men ikke på den måten som går på bekostning av innlevelse og tilstedeværelse i performancen.

Vokalist Alex Møklebust gjør unektelig en karismatisk figur på scenen, det merkes at han digger det han gjør.

Zeromancers pakke er stilsikker svart, tung, hard, kjølig og industriell uten å bli ensformig. Låtmaterialet spenner fra melodiøs, tyngde og rytme, til det monotone og nesten kakofoniske. Låttitler som «Clone your lover», «Crome Bitch», «Need yo like a drug», kan om man leser dem uavhengig, virke pinlig klisjepregete. Men tekstene fungerer godt i forhold til sin sjanger.

Av musikalske preferanser kan en trekke linjer til band som NIN, Depeche Mode, Rammstein, Nitzereb, div. Ebm. og selvfølgelig Seigmen.

Zeromancers konsert varte i ca. en og en halv time. Da var jeg personlig ganske fornøyd, mens fansen som blant annet hadde kommet helt fra Seattle og Tyskland, virket som de var klar for enda flere låter. Ut i fra denne observasjonen konkluderer jeg med at Zeromancer leverte en mer enn tålelig bra konsert som i hvert fall gjorde fansen sulten på mer!