TRONDHEIM ROCK FESTIVAL 2008 – del 2 – Lerkendal Stadion

Sjelden har en hel landsdel ventet på et band med så stor lengsel som tilfellet var med Midt-Norge og Iron Maiden forut for Trondheim Rock Festival 2008 part 2. Helt siden 1. november i fjor, da det ble klart at Iron Maiden skulle komme oppover til trønderhovedstaden, har fans i alle aldre av dette aldrende, men fremdeles godt gående hard rock bandet, gått og gledet seg som småunger på julaften. Nå har vi fått 2 oppvarmingsdager med Trondheim Rock Festival dag 1 der Judas Priest, Immortal, The Quireboys, Stage Dolls og Pagan's Mind spilte i tillegg til Thin Lizzy og Def Leppard på Torget noen uker senere, så den gjengse skaprockeren har fått flere muligheter til å komme ut av skapet. Og ut av skapet kom de alle til denne konserten med dette legendariske britiske heavy metal bandet Iron Maiden. Det er få band av denne typen som har så mange trofaste fans i hele verden og bandet vet å sette pris på dem ved å spille konserter over hele verden. Noen ganger inkluderes en flytur med Maiden-flyet, noe som var tilfellet forut for konserten i Trondheim. Tur fra London til Trondheim med pilot Bruce Dickinson bak spakene var noe de utvalgte satte ustyrtelig stor pris på. Men nok om det og over til selve konserten på Lerkendal Stadion.

Først ute var datteren til Steve Harris, Lauren Harris med band som skulle få vist seg fram for trønderpublikumet. Noen stor konsert ble dette aldri, til det var låtene for dårlige og stemmen til den lille lekre ikke helt topp. Men hva gjør vel det så lenge man har en far med et stort navn. Dette førte til at Lauren fikk god respons fra de mange tusen som allerede klokka 18 hadde innfunnet seg fremme ved scenen på Lerkendal Stadion. Det eneste positive jeg hadde notert meg under konserten var at stemmen var bedre live enn på plate og at Lauren hadde en relativt pen rumpe. Mer positivt var det ikke å finne under denne konserten.

 

Avenged Sevenfold var det andre oppvarmingsbandet som stilte til start denne kvelden. Jeg hadde hørt en del om bandet men dessverre hadde jeg ikke satt meg noe særlig inn i låtmaterialet til bandet, da de faller inn under en sjanger jeg helt ikke er komfortabel med. Men det var tydelig at publikum på matta satte større pris på dem og de fikk meget bra respons. Vi fikk den typiske talen fra bandets vokalist der han skrøt av det Europeiske publikumet og fansen om at de er mye mer seriøse, ærlige og die hard enn hva tilfellet er med den amerikanske fansen. Det stemmer nok det, men vi har hørt det så mange ganger før at vi er lei. Vel, ikke alle, for publikum på Lerkendal ga ham kraftig respons på talen.

Musikken til Avenged Sevenfold er heavy metal/power metal der vokalisten til tider minnet mye om en pur ung Michael Kiske samtidig med at bandet låt som Helloween i Keepers perioden. Men under de 2 første låtene låt det for meg som om dette var mye mer energisk og hardcore samtidig med at det var stor variasjon og til tider litt kaotisk. Det kan ha vært lyden som spilte meg et puss, men inntil noen forteller meg noe annet, sier jeg at det er sånn. De fikk nå varmet opp publikum og det er derfor de var der.

Da "Doctor Doctor" runget over anlegget og lyden ble skrudd opp, visste alle på Lerkendal at nå var det like før heltene deres skulle entre scenen. Og nærmere skulle øyeblikket komme da "the Prowler" ble spilt som intro og deretter "Churchills tale fra 2. verdenskrig" før gutta kom løpende inn på scenen til øredøvende jubel fra alle de 23000 fremmøtte.

"Aces High" var åpningslåta og derfra og ut eide Bruce Dickinson og resten av gutta i Iron Maiden Lerkendal Stadion. En liten, men stor, Bruce Dickinson spratt rundt på scenen og virket sprekere enn noen gang. "Scream for me Trondheim" funket glimrende og hver gang jernjomfrupiloten skrek ut denne strofen, fikk han overveldende respons fra et fantastisk publikum. Jeg har aldri opplevd et så fantastisk bra trøndersk publikum som det tilfellet var denne tirsdagskvelden. Skulle de fått terningkast, hadde det ganske enkelt blitt unike 7. På "Fear of the Dark" sang de så høyt at undertegnede fikk ståpels flere ganger, og det var nesten ubehagelig godt. Under "Run to the Hills" fikk man nesten den samme opplevelsen og det var enda noen flere øyeblikk dette skjedde, så man må nesten si at dette var støggbra av Iron Maiden og støggbra av Lerkendalpublikumet.

Men tilbake til Iron Maiden og hva de serverte oss. Konserten var konge, ja faktisk helt fantastisk, bortsett fra en dødperiode i midten og akkurat da mistet de interessen min. Heldigvis kom "Run to the Hills" rett etterpå og da var jeg tilbake på sporet igjen. Alt hva folket på Lerkendal hadde håpet på og mer til leverte de gamle menn fra scenen. Til og med en glimrende overdådig pyro og 2 utgaver av Eddie fikk folket servert. Da "Fear of the Dark" runget over sentrale deler av Trondheim, må jeg innrømme at ståpelsen igjen gjorde sitt inntog hos undertegnede, og det er ikke på grunn av selve låten, for den har jeg ingenting til overs for, men det faktum at Trønderpublikumet sang med på en fantastisk måte som man aldri før har opplevd i barteland, ei heller i Norge for øvrig.

Dette ble den opplevelsen de fleste hadde håpet på og litt til. Iron Maiden er og blir et fantastisk liveband og nå har vi opplevd dem i Trondheim. Takk for det.

Setliste:

Aces High
2 Minutes to Midnight
Revelations
The Trooper
Wasted Years
The Number of the Beast
Can I Play With Madness
Rime of the Ancient Mariner
Powerslave
Heaven Can Wait
Run to the Hills
Fear of the Dark
Iron Maiden

Ekstranummer:

Moonchild
The Clairvoyant
Hallowed Be Thy Name