BLOOD RED THRONE – Oslo – Club Maiden

Teknisk og brutalt på Maiden

Etter egen øving og et uvisst antall pils var det endelig klart for det virkelig store death metal høydepunktet denne kvelden. Ankom Maiden rundt klokken 22.00 med store forventninger til det som skulle bli presentert fra scenen.

Da jeg ankom Maiden var kveldens første band allerede rukket å bli ferdige og det begynte å bli klart for The Allseeing I (TAI).
Jeg begynner å ha sett TAI en del ganger etter hvert, men gutta imponerer like mye hver eneste jævla gang, og i så måte ble ikke settet deres denne kvelden noe annerledes.

Gutta i dette bandet er utrolig samspilte og med det tempoet, de taktskiftene og den teknikken er det i beste fall en orgasmisk opplevelse. I verste fall derimot tar det fra deg all motivasjon til å spille selv. For min del ble det noe midt i mellom, i positiv forstand. Noe stillestående blir det i lengden, men det er vel nok å tenke på om, om man ikke skulle hoppe og sprette som noen gærninger i tillegg.

Erlend Caspersen som trakterer bassen, og Mads Gullbekkhei bak trommene er kanskje de dyktigste i landet på det de bedriver og krydrer låtene med en masse tekniske snurrepiperier, som gjør det hele utrolig kreativt og fengende, selv i de kjappeste partiene. Det gjør at musikken aldri slipper helt taket i deg, og man blir bare stående å lure på hvilken retning musikken tar ved neste brekk. Akkurat i det du innbiller deg at du har skjønt hvor dette ender, så tar det hele en bråvending inn i et nytt parti, og slik holder de på til man begynner å bli sånn passe schizofren. Kjempeherlig.

Det store spenningsmomentet for min del var hvordan det ville fungere med bare en gitar, men det funket utrolig bra, og André leverer varene like sikkert som banken. Er det et band alle med et ørlite snev av interesse for dødsmetall bør se live, så er det The Allseeing I.

Settet:

Pandemoplasmodium
New world chaos
Disjecta membra
3X37X?
Principium individuationis

 

Blood Red Throne har vært et hyggelig bekjentskap siden jeg hørte "Monument of Death" for første gang i 2001, enda hyggeligere ble det med den smått utrolige "Affiliated with the Suffering" i 2003 og hyggeligheten toppet seg i 2007 da de slapp "Come Death". Sistnevnte skive har snurret jevnlig og mye i spilleren hjemme siden den kom, og jeg har ikke blitt lei enda. Live har jeg dessverre bare fått sett dem 2 ganger tidligere, siste gang da de spilte under Quart festivalen for flere år siden. Så gleden var naturlig nok stor da jeg endelig skulle få oppleve dem igjen.

BRT åpnet showet med "Chaos rising" som er en av mine favorittlåter fra "Affiliated with the Suffering", noe som medførte øyeblikkelig nakkesleng. BRT byttet vokalist i forkant av "Come Death", et bytte som i mine øyne har vært veldig vellykket på skive. At det også funker godt live beviste Vald veldig fort. Vald hadde en meget intens sceneopptreden, noe man ikke ser for ofte når det er snakk om denne typen metall, og det gjorde at det ble mer liv og røre under BRT konserten. Etter "Chaos Rising" pøste BRT på med bare godlåter, og det er ingenting å utsette på samspiltheten til disse gutta heller. Død og Tchort legger veggen av gromlyd og Erlend Caspersen sørger igjen for å krydre musikken med sin finurlige bassing, og i Anders Haave har bandet fått tak i en særdeles dyktig og treffsikker stikkemann til å bygge opp det hele.

Settet bestod av låter fra samtlige skiver men med en hovedvekt på de to siste. Det var kult å høre at også låtene fra "Altered Genesis" satt godt live, selv om man egentlig aldri har tvilt på det. Savnet et par låter fra "Affiliated" og "Slaying the lamb" fra "Come death", men sånn blir det jo alltid når man ser band man liker godt.

Det ble en fin lørdagskveld på Maiden, bra med folk og god stemning. Søndagen ble ikke fullt så fin, noe all headbangingen må ta skylden for.

Blood Red Throne spilte.

Chaos rising
Arterial lust
Smite
Come death
The children shall endure
Incarnadine mangler
Deranged assassin
No new beginning
Taste of God
Mephitication