BESTIAL MOCKERY – Slaying the life

Svenskene i Bestial Mockery er svært så opptatte av verdens undergang, antikrist og motorsager. Dessverre er den møllspiste og klisjebefengte tematikken bare enda et sikkert tegn på at vi her har med mennesker å gjøre, som ikke har andre ambisjoner enn å drikke hjemmebrent og spille middelmådig metal. Skjønt musikalsk er vel bandet nesten like mye punk som metal, og nettopp det punklignende drivet er det beste med bandets siste plate.

Bandet selv oppgir gode gamle band som Sodom, Bathory og Venom som inspirasjonskilder, og det høres vel slik ut til en viss grad. Men i undertegnedes topptrente øreganger høres "slaying the life" mest ut som et fyllesykt Impaled Nazarene, og det er ikke positivt ment. Som nevnt er det et fett driv over "slaying the life", men når riffing og låtskriving er så middelmådig som her, blir likevel ikke dette noen stor musikalsk opplevelse. Jeg får like mye ut av å lytte til ulydene fra det lokale sagbruket, med andre ord er dette musikk som bare kverner i bakgrunnen uten å feste seg, på lik linje med annen støy i omgivelsene rundt oss.

Inn det ene øret, ut av det andre. Det er en grei oppsummering av Bestial Mockery's siste plate. Det er ikke plagsomt elendig, men likevel langt unna betegnelsen "god musikk". Bruk heller pengene på plater som fortjener den betegnelsen.