KAMELOT – Ghost Opera

Kamelot har levert gromskiver på rekke og rad de siste årene, men på Ghost Opera ser det ut til at bandet har begynt å gå tomme for ideer. Albumet åpner imidlertid sprekt med kongelåten "Rule The World" som er skivas soleklare ener, men både "Blücher", den nydelige halvballaden "Love You to Death", "Up Through the Ashes", "Mourning Star" og avslutningen i "EdenEcho" er riktig gode Kamelot låter, men dessverre vil jeg beskrive resten nærmest som fyllmateriale i Kamelot sammenheng. De gode melodiene og sylsterke refrengene bandet er så kjent for er nærmest fraværende på denne skiva, og selv på de overnevnte låtene sitter ikke refrengene helt som de skal. Orkestreringen er derimot glimrende gjennom hele albumet og tilfører låtene både atmosfære og dybde. Riffingen til Thomas Youngblood er denne gang noe kvassere og tyngre enn hva vi er vant til i Kamelot sammenheng, det er mulig noen vil finne det negativt, men jeg liker det. Khan synger som vanlig bra, men av en eller annen uforståelig grunn er det lagt effekter på stemmen hans i forholdsvis mange partier, totalt unødvendig spør du meg. Jeg vet ikke om jeg er helt fornøyd med produksjonen heller, det låter litt for kaldt, klinisk og sterilt, jeg savner varmen fra for eksempel The Black Halo. Teknisk sett er selvfølgelig produksjonen bra, noe annet ville vært utenkelig med Sascha Paeth og Miro bak spakene. Nå er på ingen måte Ghost Opera noen dårlig skive, men sammenlignet med bandets tre, kanskje fire siste så er jeg ikke helt fornøyd. Det kan virke som Kamelot går litt på tomgang for tiden, men når de først glimter til så er det få i denne sjangeren som kan matche dem.