THUNDER – Robert Johnson’s Tombstone
Det ble sagt at den amerikanske blues artisten Robert Johnsons gitar spill var så fantastisk at han hadde solgt sjelen sin til djevelen. Dersom hans samtidige hadde hørt Thunder ville de gått rett i svart. Skal du ha én rockeplate som tar legenden seriøst, er denne uunngåelig en kraft for den berømmelige rockefoten, den gnistrer av tungt rullende gitar riff i hurtig tempo og er et fyrverkeri av nyskapende melodier. Robert Johnson's Tombstone er muligvis deres mest sammenhengende plate til i dag. Tittel sangen er en av de beste de har noensinne laget. Den sier det meste om Thunder og hvor de kommer fra musikalsk. Den er en moderne røff Mississippi Blues, og likevel er den inkorporerende samme stil som, nettopp, Robert Johnson. De har en unik stilling, fordi det er ingen som gjør akkurat det samme som de gjør akkurat nå og denne platen går rett inn til sjelen av hva de er. Mye av sangmaterialet dreier seg om fristelse og anger, så hva det sier om dem, er at de står ved en korsvei i sin karriere og overfor en langvarig suksess de har noe nytt å tilføre melodiøs Hard Rock. På tross av denne tvilende spenningen er det fremdeles en oppløftende plate likevel.
Den gjør seg sikkert godt fra scenen med live lyd rett i øret. Knusende gitar riff, pumpende bass og drivende rock og shuffle, og fremst av alt en rå og hes stemme som til sammen leverer original Boogie ‘n' Roll. Tittel sangen ligger i samme gate som The Fabulous Thunderbirds og her ligger en annen link. Sangeren i nevnte band var en gang audition-sanger for Led Zeppelin, men Robert Plant fikk mikrofonen til eie. Med tanke på hvordan disse artisten har prestert i sine respektive band, er det et lykketreff. Den samme blues følelsen og rock livsstilen ligger godt for Thunder, blandingen av amerikansk blues, britisk rock og Hard Rock er deres varemerke. Jeg kan se veien til suksess ligge foran Thunder, og de har jobbet hardt for å kunne utgi denne nyvinningen. Mye av platen er spilt inn i trygge omgivelser på fjellet i Spania med dramatiske og inspirerende utsikter ned til kystlandskapet. Noe av det kommer frem i det de her har gjort. Med hver plate de har lagd for deres eget plateselskap kommer de nærmere å definere hva de er som band og det er fordi de virkelig lager musikk av dem selv – en genuin egen interesse. Det er en renhet og ekthet vedrørende det. De vet hva de vil gjøre, og fordi de svarer bare til seg selv, er de komplett fri til å komme i gang og fortsette med det. Folk som kjøper platene deres og kommer til konsertene vet det, og det er delvis derfor de fremdeles er på den melodiøse Hard Rock scenen.
Thunder, dannet i 1989, fra askene av pop rock kombinasjonen Terraplane, har de to første utgivelsene i CV-en produsert av Andy Taylor (Duran Duran). De har vekket oppmerksomhet fra klubb, teater og stadium scenene. Med deres blanding av musikk influert av alle de store 70-enes klassiske britiske rockeband og cockney forståelse, publikum varmet seg til dem uansett hvor de dro. 1990 så utgivelsen av deres kritikerroste debut plate Backstreet Symphonie som solgte 250.000 kopier i USA, på grunn av at «Dirty Love» mottok 6 uker ved nummer 1 på Dial MTV. Ved 1992 Thunder var virkelig populær: deres andre plate, Laughing On Judgement Day, entret de britiske listene ved nummer 2. Turneer inkluderte Sør Amerika med Iron Maiden og Europa med Extreme. I 1995 de varmet opp for Bon Jovi på deres europeiske stadion turné og nok en gang, forutsagt, stjal showet. I løpet av de ti første årene de var sammen, Thunder scoret en utrolig 18 topp 40 singler i Storbritannia utgiende nok en tredje suksessfull studio plate. Etter en turbulent periode av desillusjon og frustrasjon, ble de lokket tilbake for den spesielle gjesteplassen ved det britiske Monster Of Rock Tour, hvor bandets lidenskap ble antent på nytt. Turneen ble en suksess for dem, så pass at den følgende platen ble utgitt i mars 2003. Shooting The Sun Down var en reise tilbake til bandets tidligste influenser, med kraftfulle riff, svevende melodier og ren klassisk rock stemplet over det hele. En suksessfull Europa turné med Deep Purple fulgte og bandet imponerte fanskaren som sto som naglet fast av deres fremførelser. Siden 2005 utgivelsen av den høyt anerkjente The Magnificient Seventh, Thunder har holdt en veldig travel hverdag. Bandet spilte 2 britiske turneer, 2 europeiske turneer, gjort en haug av festivaler og avsluttet med en triumferende opptreden ved Monsters of Rock Festival ved Milton Keynes i Storbritannia i juni. Harry James (slagverk) opptrådte sammen med Ian Gillian (Deep Purple) ved The Teenager Cancer Trust Show ved Londons Royal Albert Hall og Chris Childs (bass) har antatt rollen som designer for bandets etikett. Luke Monley (gitar) skrev sangene og produserte den nye platen og Ben Matthews (rytme gitar, tangenter) var teknikker og mikset den. Danny Bowes har brukt hele tiden på (når han ikke synger selvsagt) å legge planer for verdens dominans for deres plate etikett, STC Recordings.