MONOLITHIC – Trondheim – Trondheim – Storås Utested

Når Monolithic inviterer til gratiskonsert på Storås Utested, da innfinner man seg ganske så kjapt hvis man liker extreme musikk med mye tekniske elementer. Ikke var jeg alene heller for det var stappe fullt inne i lokalet da Stian Westerhus og Kenneth Kapstad entret scenen til kraftig applaus. Jeg hadde ikke hørt en tone fra Monolithic før denne kvelden, men hadde på forhånd fått beskrevet stilen deres som en meget extreme variant av jazzmetal med mye improvisasjon og støy. Jeg visste at disse 2 guttene var sinnsykt dyktige musikere hver for seg og etter å ha overværet denne konserten på Storås Utested, har jeg kommet fram til konklusjonen at sammen er de ganske enkelt nitroglyserin.
Jeg innfant meg helt framme ved scenen for å få tatt de bildene jeg trengte og deretter var planen å trekke litt lengre bakover i lokalet og bare nyte konserten. Jeg fant raskt ut at på grunn av trengselen bakfra, var det å komme seg bakover bortimot helt umulig og dessuten var tanken på å få overvære denne konserten kun ett par meter fra gutta litt for fristende. Jeg ble derfor stående og hadde nok en av de aller beste plassene under konserten. Når slike band som Monolithic spiller (ikke det at jeg vet om andre band som gjør dette), skal det ikke bare høres, det skal sees også.
Jeg tok meg selv mange ganger i å bare stå og glo på føttene til Kenneth der de blastet i ett sinnsykt tempo eller bare ble mektig imponert over hvordan Stian behandlet og brukte hele gitaren hele tiden. Mindre imponert ble jeg ikke av bruken til sistnevnte av pedaler. Hele 9 stykker hadde han linet opp rundt seg og han brukte dem flittig. Mange av de fremmøtte ble mektig imponert over det vi fikk servert denne lørdagskvelden, men hva som imponerte mest blir vanskelig å si. Det kunne vært da Stian festet 3 Capo på strengene og lekte seg alene med gitaren, da så det ut til at herr Westerhus storkoste seg, og det gjorde alle de andre i lokalet også. Eller kanskje var det da Kenneth Kapstad regjerte inne på Storås Utested med sin improvisasjon på trommene, og spesielt da han dro fram en mindre symbal som han lekte seg med på slagverket; koste vi oss da; Kenneth og alle vi andre? Ja, enkelt og greit, det gjorde vi. Det var ganske enkelt mye som skjedde som folket ble imponert over og Monolithic live er sinnsykt tøft. Det var til tross for mye støy og såkalt noise (engelsk og faktisk betyr støy, hehe), veldig hørbart det gutta leverte og på en av låtene ble det mer folksomt på scenen også.

Joana Aderi og Per Spjøtvold dukket opp på scenen og deltok sammen med Stian Westerhus i noe som bare kan betegnes som total kaos med hyl og vræl og grynt og skrik. Det minnet faktisk en del om Dødheimsgards galskap på Supervillain Outcast, men uten å dra den sammenligningen noe videre.
Som helhet var man redd dette skulle bli for drøyt, men gutta kjørte en akkurat passe lang konsert. Det ble til og med servert et ekstranummer og etter nevnte ekstranummer sto applausen i taket på Stor Utested. Takk til Monolithic for oppvisningen, takk til Sarath for fin lyd og takk til Storås Utested.