GUNS ‘N’ ROSES – Oslo – Oslo, Spektrum

 

Dette har vi venta på så lenge, ja så lenge, ja så lenge. (Med skrekkblandet fryd)

Rett på sak: BULLET FOR MY VALENTINE viste seg raskt å være like feil oppvarmingsband som In Flames var for Judas Priest. Gutta fra Wales spiller metal med inspirasjon fra Iron Maiden og Metallica, er energiske som fy og har noen sinnsykt drivende riff men er litt for ”harde” for det blandede publikum som kom for å se GNR. Det var tross alt fri aldersgrense og det var mange der i alderen 10-15 og 40-50 år noe som viser at GNR fortsatt inspirerer og huskes.

Tilbake til BULLET: Lyden sugde big time og lysmannen må ha hatt en skikkelig dårlig dag på jobb, men slik er det å være oppvarmingsband. I løpet av den halve timen de fikk til rådighet klarte nok BULLET å skaffe seg en stor stjerne hos den yngste garden for musikken er ganske spennende hvis du er vant til Linkin Park og Slipnot og jeg kan forstå at de er på grensen til å slå igjenom i statene, men de blir aldri det nye Slayer. Gitartekniker Kevin sto på scenen for første gang for BULLET som bassist siden Jason James ble far tidligere på dagen uten at det la en demper på opplevelsen, Kevin viste stor ydmykhet og en spilleglede det står respekt av + en energi opp mot Danko Jones. Oppsumeringen blir da at vokallyden var for lav, gitarlyden var ”spinkel” på en kreativ måte og BULLIT fikk vist seg frem uten å imponere så veldig, men kommer sikkert tilbake til en mindre scene som headliner ved en senere anledning.

THE AXEL ROSE EXPERIENCE er vel et bedre navn på det GUNS N ROSES som gikk på scenen etter en laaaang time venting der folk hadde begynt å bli lei og pipe kraftig. Det er som kjent bare en skandalepreget AXL W. ROSE som er igjen av orginalbesetningen i bandet som ikke har gitt ut ny musikk på 15 år!!! Men alt dette er glemt når Welcome to the Jungle pumper ut over salen og de fleste er helt i ekstase. Jeg tar meg selv i å se etter Slash og Duff under hele Welcome to the Jungle og til og med under It`s so easy før jeg klarer å innse at det er over. GNR har et høyt budsjett noe det fantastiske lysshowet, intens pyro og privatjet beviser og Axl har fått tak i noen habile musikere som muligens holder ut en stund med det gedigne egoet hans, MEN: Låtskriverne og alle med et snev av kreativitet har for lengst forlatt han og grunnen til at det nye albumet hele tiden blir utsatt er vel at låtene er tynne som matpapir og spennende som knekkebrød. Klarer du å ignorere fakta og holde ut under de uendelige soloene som er lagt inn, angivelig for at Axl skal få på seg oksygenmaske backstage kan en 2 timer og 40 min aften med Axl sitt syvmanns band betone seg som en ganske så lystig mimrestund til tider. Gromlåtene står i kø og venter på å bli dratt tilbake i rampelyset, stemmen holder seg på et nivå jeg ikke en gang kunne håpe på før konserten og gitarist Richard Fortus ser helt gal ut og kjører sitt eget løp på scenen i beste punk stil. De skal ha pluss for videofremvisning under enkelte låter + bruk av storskjerm så alle får se og at de spilte alle låtene fra Appetite for Destruction bortsett fra Anything Goes. De gamle låtene er fortsatt utrolig bra, med unntak av You Could be Mine som de gjør sitt beste for å ødelegge helt. Men med et band ingen kjenner bortsett fra i navnet og 4 gitarsoloer, en trommesolo, en pianooppvisning og masse sutter om ”de greiene dere vet i Sverige” framstår ikke GNR en gang som en skygge av seg selv, bare en dårlig spøk!
Kjøp gamle dvder og se hvordan de var og drøm deg tilbake i tid til da alt var så meget bedre… 

Setliste: (med forbehold om menneskelig svikt)

Welcome to the Jungle
It`s so Easy
Mr. Brownstone
Live and Let Die
Sweet Child of Mine
Better
The Blues
You Could Be Mine
Knocking on Heavens Door
Out ta Get Me
November Rain
Rocket Queen
Think About You
Madagascar
Patience
Nighttrain

Ekstra:
Chinese Democracy
My Michelle
IRS
Paradise City