EXODUS – Bonded By Blood

Hvis det er et essensielt thrash metal album i verden, så må det være denne skiva. Exodus’s legendariske ”Bonded By Blood” fra 1985. Sjelden eller aldri har man opplevd slik spilleglede på et studioalbum som man gjør på Bonded By Blood. Jeg husker første gangen jeg så Exodus på gamle ærverdige Sky og programmet hadde det klengende navnet Monsters Of Rock. Jeg mener det var Pat Sharp som var den første programlederen, men akkurat det er jeg ikke helt sikker på. Men uansett så var det på et av disse programmene jeg for første gang fikk se og høre Piranha. Og dermed var jeg solgt. Det første jeg gjorde dagen etter, var å stikke innom Rockin i Trondheim og kjøpte mesterverket på vinyl. Senere er det blitt innkjøpt 2 CD-er også, derav en er utslitt. Dessverre så var dette originalen fra Combat. Men til tross for at den er uspillelig, så beholder jeg klenodiet.

I utgangspunktet så hadde Bonded By Blood 9 spor, men det er i senere tid utgitt re-releaser med bonuslåter. Av disse 9 låtene var det med en gang 6 av låtene som jeg ble hekta på. Og det var Bonded By Blood, Exodus, A Lession In Violence, Metal Command, Piranha og sist men ikke minst Strike Of The Beast. Det er vel de 2 sistnevnte som er mine største favoritter på skiva, og i alle fall Piranha vet jeg at jeg har veldig mange med meg på.

Bonded By Blood var Exodus’s debutalbum, og makan til debut skal du lete lenge etter. I alle fall i thrash metal verdenen. Jeg klarer vel å hoste opp et og annet death og black metal band som også har veldig bra debuter. Men i thrash metal verdenen så er det vel bare Metallica’s Kill Em All som er i nærheten. Og da er det debutskiver jeg skriver om. Så bare glem det du tenkte akkurat nå….hehehe. Jeg har ikke glemt verken Reign In Blood eller Infernal Overkill fra henholdsvis Slayer og Destruction.

For å si noen ord om musikken Exodus leverte på Bonded By Blood, så var den extremt heftig med mange kule riff fra Rick Hunolt og Gary Holt. Nesten litt happy, og med Paul Baloff’s (RIP) vokal, så blir dette veldig heftig. Det er heller ingenting å utsette på trommene til Tom Hunting. Bassist Rob McKillop kan man heller ikke klage på.

De 6 låtene jeg nevnte lenger oppe, er de raskeste og de man blir i best humør av. De resternde 3 låtene er langt ifra dårlige. De er meget bra de også, men ikke helt samme standarden som de 6 første.

Er du så uheldig at du ikke har hørt Bonded By Blood, så er det jaggu på tide. Min kanskje sterkeste sekser til nå.