ALLFADER – Trondheim – Trondheim, Kafè Larssen

Tradisjonen med Inferno Kick-off der det komplette programmet blir annonsert er en hyggelig begivenhet, og jeg gledet meg masse i år. Ikke bare fordi jeg skulle få vite hvem de 30 bandene som skal underholde oss i påsken var, men også fordi jeg fikk muligheten til å se Allfader live. At Least We Will Die Together holder jeg for å være en av fjorårets sterkeste utgivelser, så at forventningene mine var skrudd en smule for høyt er ingen overdrivelse.

 

Olm spiller black metal. Kjapt, brutalt, old-school, grimt… Kall det hva f@£n du vil. Det er ganske rett frem og appelerer i hovedsak til de med langt sortfarget hår, sorte klær og naglebelter. Selv om Olm gjorde en meget bra jobb på scenen og fikk bra respons fra den sorte garde som hadde møtt opp er dette musikk som gir meg liten eller ingen glede. Jeg kan gjerne skrive at det var godt over gjennomsnittet kvalitet på fremføringen og at Olm vet hva de driver med, hvilket er sant, men jeg kommer ikke til å sette meg ned i stua og høre på Olm for det. Gi meg mer variasjon så skal jeg begynne å bry meg.

 

De fremført:

 

Bålnatt

Blodbønn

Truth Found In Lies

Vargkjerne

Kryssning

Journey To The Cold Green Core

Heimkomst

 

 

Jeg ofret turen til Oslo for å se/høre Tankard, Gehenna, Vesen og Amon Amarth for å få med meg Allfader live, så fallhøyden var stor denne kvelden. Etter at Olm var ferdig forsvant store deler av den sorte garde også. Allfader sin blanding av dø- og sort metall ble vel for puslette for dem, dermed ble det godt med plass foran scenen når Allfader gikk på. Allfader har nylig skilt lag med gitarist Per Valla så vokalist John Erik Andersen måtte ta seg av lead gitaren denne kvelden, og kommer mest sansynligvis til å fortsette med det. Å påstå at dette er ett rutinert live band blir å overdrive en smule, dette var deres første opptreden på 11 måneder og deres først besøk sør for Steinkjer. Jeg vil mene at både lyden og fremføringen var så bra som man kunne håpe med et slikt utgangspunkt, og selv om den intense godlåta Hate Is My Creed ikke ble fremført var det mye fint å høre. Allfader sjarmerer med sin noe usikre publikumsflørt fremført på bred dialekt. At de ikke tar seg selv så høytidlig og at det bare var gøy å stå på en scene igjen var veldig tydelig. At de sprengte forsterkeren mot slutten og dermed amputerte konserten er frustrerende både for bandet og publikum, men slikt kan skje og de gjorde ett tappert forsøk på å gjennomføre. Allfader har fete låter, fremstår som veldig trygge på seg selv og jeg gleder meg til å få se de på en større scene senere når de får jobbet Hate Is My Creed inn i settet sitt!

Kanskje allerede på Hole In The Sky?

 

 

Vi Fikk Høre:

 

We Will Go

Sanctimonius

Ascension

Into Nothingness

From The Darkest Star

Dø Med Ære

One Thousand Days Of Poison

Born To Serve