DEEP PURPLE – Hell – Hell Music Festival, Hellodrome Arena

Det var klart for storfint besøk i Stjørdal under årets Hell Music Festival. Deep Purple kom på besøk for andre gangen og man lar seg ikke be 2 ganger når man får muligheten til å se dette legendariske bandet på en scene i Midt-Norge. Sammen med et par medsammensvorne i Eternal Terror, dro jeg ut til Stjørdal og Hellodrome Arena tidlig; mest for å få oppleve festivalen, folket, høre litt på de andre artistene inkludert gode gamle Bob Geldof og innta litt avkjølende drikke.

 

 

Det var litt regn i lufta og etter å ha hørt litt på de nye Gitarkameratene, ble vi bedt på et godt trøndersk karkvorspiel, og dermed gikk vi glipp av Bob, men innfant oss på festivalområdet før Deep Purple entret scenen. Det var utsolgt og stemningen var helt enorm på den store utescenen midt i Stjørdal sentrum da Gillan, Glover, Paice, Morse og Airey begynte å spille. The Grand Old Boys leverte en meget bra konsert der hovedinnholdet i konserten var nyere materiale, men det var også gjort plass til en del eldre schlägers som Strange Kind of Woman og Smoke on the Water. Lyden var meget bra og gutta smilte om kapp på scenen.

Ian Gillan beviste at alderen ikke hadde gjort et dugg med stemmen hans, for han leverte en mycket god konsert der han beveget seg mye på den store scenen. Roger Glover imponerte enda mer, der han smilte fra øre til øre gjennom hele konserten og gjorde en del små spillopper mens han trakterte bassen slik han har gjort siden slutten på 70 tallet.

Hva kan man så si om taktholder Ian Paice? Jo da, han fikk vist seg fram med sitt meget karakteristiske trommespill, også han smilende. De 2 nyeste medlemmene i bandet Don Airey og Steve Morse leverte også sine saker slik vi hadde håpet og drømt om, og det var ikke ett eneste surt tryne å se noen steder under den drøye 90 minutter lange godbiten av en konsert.

 

 

Etter at Deep Purple hadde takket for seg, tok brorparten av publikum fatt på turen hjem og lot Finnero være Finnero. Men ikke undertegnede og en del andre, for jeg hadde hørt en del lovord om dette bandet. Med ett visst overinntak av frisk drikke, er det så som så med husken av hele konserten til Finnero, men de spilte en god del coverlåter fra kjente 80 og 90 talls band, der låtene Here I Go Again (Whitesnake), Love Gun (Kiss) og Paranoid (Black Sabbath) var de låtene som høstet mest jubel. Gutta fremstod som et meget bra band med veldig spilleglede, det ga mersmak og jeg lovet meg selv at disse skal jeg sjekke ut ved en senere anledning, da med et litt klarere hode og litt mer stødige ben. Men selv om formen var i nachspielmodus, gledet jeg meg over låtene Finnero ga oss, og det var spesielt gitaristen og vokalisten som imponerte undertegnede.

 

 

En fin festivalopplevelse er det jeg sitter igjen med i tillegg til drøye 300 bilder av Deep Purple og gleden av å endelig ha fått oppleve Deep Purple live. En stor takk til arrangørene og en ekstra takk til presseansvarlig Bård Schønberg. Pressepass med egen ET logo, er ikke dagligdags.

Det skal bli spennende å se hvilke navn gjengen i helvete klarer å skaffe til neste år, og såfremt anledningen er der, blir jeg og se i Stjørdal sentrum også neste år.