NAPALM DEATH – Oslo – Oslo, Garage

Da det ble klart at Napalm Death skulle komme til hovedstaden, da var årets første Oslo-tur i box for undertegnede. Bandet, som etter sigende oppfant grindcore sjangeren, skulle oppleves på en scene for første gang, og det til tross for at jeg må innrømme at forventningene ikke helt var på topp foran konserten. Bandet har tross alt holdt på i en liten mannsalder og burde begynne å bli litt smårustne. Så ble ikke tilfellet, for det var ikke mye rust å spore under denne geniale maktdemostrasjonen av en grindcore konsert. Jeg fikk bakoversveis så det holdt allerede fra første riff av og Napalm Death imponerte omtrent alle som hadde møtt opp på Garage denne lørdagskvelden, og dem var det ganske mange av. Det var utsolgt og det må man si er meget bra. Koselig var det rett og slett, men før denne maktdemonstrasjonen med Napalm Death tok til, skulle 2 finske band, The Scourger og Deathbound, varme opp folket.

 

Det ble en noe splittet opplevelse, da det viste seg at førstebandet The Scourger, var et thrash/deaththrash band som viste liten eller ingen energi på scenen. De hadde et par låter som det var litt driv i, men ellers passet de ikke inn i det hele tatt. Ikke alt de foretok seg var helt vellykket, for eksempel på en av låtene tok de en kunstpause etter ett par tre minutter og fikk spredt klapping. Så fortsatte de og da de 20 sekunder senere avsluttet låta, var det ikke en lyd ute i salen. Sånn ble det for The Scourger denne kvelden. Man får håpe de har hatt en del bedre kvelder enn dette under turneen, for dette kunne ikke være spesielt moro.

 

Etter en kortere pause var det klart for Deathbound, og her var det nok mange som ble positivt overrasket. Gutta pøste på med en blanding av deaththrash og grindcore, en noe uvanlig mix, men desto mer positivt. Chugga chugga riffene satt løst og tempoet var til tider meget raskt. Det finnes muligens et lite identitetsproblem innad i bandet for i det ene øyeblikket spilte de beinhard thrash metal og i det neste kunne man tro at de hadde planer om å følge i Napalm Deaths fotspor med ultrakjapp grindcore. Det sprikte litt sjangermessig, men gutta leverte en meget bra og intens konsert.

 

Så var tiden kommet for at de gamle gudene i med Barney i spissen skulle entre scenen. På dette tidspunktet var Garage smekke fullt og forventningene var enorme stort sett hos alle. Jeg nevnte at så ikke var tilfellet her i gården, men jeg ble desto mer positivt overrasket og fikk en gedigen konsertopplevelse som nok setter spor etter seg i lang tid framover. Barney er en meget spesiell frontperson med ytterst uvanlig headbangeteknikk og med en oppførsel på scenen som mer minner om en til dels sprengt-i-nøtta variant av en ADHD pasient enn en metalvokalist, men sånn er Barney på scenen og man venner seg til det etter hvert. Gutta pøste på med en rekke nye låter, men også ispedd en del eldre slägers som publikum tydelig satte stor pris. 3 sekunds låter funker faktisk live også. Det virket som om bandet med unntak av bassist Shane Embury, hadde en flott kveld og koste seg sammen med fansen. Ikke så rart kanskje, for med en scene bygd for stagediving, en gedigen moshpit foran scenen og massiv headbanging stort sett under hele konserten, ble det et sabla liv nede på Garage denne lørdagskvelden. Hva som var galt med Mr Embury, skal jeg ikke legge meg borti, men det kan da vel hende at ett eller annet hadde gått ham imot.

 

Det at det var tidlig konsertstart, gjorde ingenting, for selv om det ikke akkurat var fullt da The Scourger entret scenen 21:20, så kom folket sigende inn hele tiden og dermed endte det opp med fullt hus og stormende jubel. Etter konserten var det nesten like mye folk oppe på den lille scenen som det var inne i resten av lokalet, og det må vel være et tegn på at fansen satte stor pris på bandet og ettersom bandet ble igjen og tok imot ovasjonene etter konserten, så satte nok de også like stor pris på fansen som andre veien.