Omtale av konserten med AUDREY HORNE på Byscenen i Trondheim, 1. Mai 2021

 

Anmeldt av Roger Hagerupsen

 

Lørdagskveld i Trondheim, og endelig klart for konsert igjen. Rådende regler sier at det kun kan være 100 tilskuere,  da sittende på faste plasser, og ikke minst tidlig skjenkestopp kl. 22.  Så i kveld er det naturlig nok fullt hus. Audrey Horne er ett band jeg egentlig alltid har hatt litt fordommer imot. Det eneste møtet jeg har hatt med dem live  var når de var support for AC/DC på Valle Hovin i 2010, å det var såpass langt unna scenen at jeg fikk egentlig ikke med meg noe som helst. Men i kveld skulle fordommene mine raskt bli begravd. Etter å ha inntatt litt obligatorisk spekemat trenger jeg ikke vente lenge på at bandet skal gå på scenen. På slaget kl. 20 løper bandet på scenen og setter i gang med "This is war"" før de spiller "Audrevolution" og "Blackout". Alle tre fra 2018-utgivelsen "Blackout". Eldre låter som "Pretty little sunshine" og "Out of the city" følger.  Når jeg hører disse låtene så er det vanskelig  å putte gruppa inn i en  bestemt bås. Da det føles som en sammensurium av forskjellige sjangre fra forskjellige tiår, å for de som er gammel nok til å huske starten av 90-tallet, så er bandnavnet basert på en karakter fra kult-serien Twin Peaks.  

 

Audrey Horne er ett band fra Bergen som så dagens lys så langt tilbake som i 2002, mens debuten  "No hay banda" kom tre år senere. Bandet har bestått, og består av musikere helt fra black metalens verden, til litt mindre ekstreme greier. Noe som også gjenspeiler seg i bandets musikk. Det føles som en blanding av kjærlighet til rock fra 70-tallet, hardrock fra 80 tallet og mer melodiske og moderne greier fra utover 90 og 2000-tallet. Men det som slår meg først og fremst, og som er en av bandets styrker, er den kule  twin guitar greia bandet kjører. Både gitarist Arve Isdal og Thomas Tofthagen briljerer denne kvelden og skifter mellom kule riff, gitarsoloer og ren posering.  På enkelte av låtene tenker jeg både på Thin Lizzy og AC/DC som klare inspirasjonskilder til gruppa. Utover set’et kommer sanger som bl.a  "Sail away", "California", "Blaze of ashes" og "Waiting for the night"  bandet er innom både nytt og gammelt noe publikum ser ut til å sette pris på da temperaturen stiger hos publikum utover i konserten. Vokalist Torkjell Rød er høyt og lavt, koseprater mye med publikum å synger rett og slett jævla bra mens rytmeseksjonen med Kjetil Greve på trommer og Espen Lien på bass holder det hele sammen. Humoren sitter også løst, spesielt med Torchie og Lien, å det spøkes både om eks Brannspillere og ett viss 10-0 resultat mellom RBK og Brann. Men akkurat denne kvelden er bergensere og trøndere gode venner i Trønderhovedstaden. Det er bare smil å se på ansiktene til publikum når de forlater Byscenen etter denne maktdemonstrasjonen, så får en bare leve med den antiklimatiske følelsen av at en ikke kan gå på pub å ta seg en øl etterpå. Men denne konserten ga mersmak, og er ikke minst en påminnelse om at det kommer bedre dager både for musikere, publikum og arrangører.