Mitt forrige møte med Turboneger var rett og slett en litt kjedelig opplevelse synes jeg. Det var en glovarm junidag på sletten under en stekende sol på Sweden rock festival 2018. Det er varmt i kveld også, ikke minst fordi det er ganske fullt og utsolgt på Byscenen denne fredagskvelden. Salen er full av mer eller mindre edru folk, og ikke minst Turbojugend jakker og seilerluer. For å bruke en klisje’, så er stemninga der inne både til å ta og føle på når den sedvanlige introen til "The age og Pamparius" starter, og bandet endelig setter i gang med sin faste første låt. Jeg står fremst, og her er lyden rett og slett grøt. Så jeg går lenger bak når de spiller smakebiter fra sin siste plate RockNRoll Machine (fra 2018), nemlig "Part II: Well hello", "Part III: Rock N roll machine"og "Hurry up & die", før bandet blir old school igjen og spiller "Back to Dungaree High" fra fantastiske Apocalypse Dudes (ei plate som heldigvis er godt representert i kveldens set). Så kommer ett skikkelig dødpunkt i en cover av Queens "Bohemian Rhapsody, og jeg mistenker sterkt at bandet har det mye morsommere enn noen i salen på dette tidspunktet. En annen plate som er godt representert i kveldens set er Party Animals fra 2005, ei plate med opptil flere hitlåter og som perler på en snor kommer "City of Satan", "Blow me (like the wind), "All my friends are dead" og "Wasted again". Bare avbrutt av "Hot for Nietzsche" fra sisteplata og herlige "Are you ready (for some darkness)".

 Neste ut er merkelige "John Carpenter Powder ballad", som likevel er unektelig fengende. Men stemningen i salen øker betraktelig når vi får "Denim demon" (kveldens første fra Ass Cobra-plata) samt klassikeren "Get it on" og "Selfdestructo bust" igjen fra Apocalypse dudes. Kveldens kanskje hyggeligste overraskelse er "Deathtime", en låt de ikke tar frem så alt for ofte. Konserten avsluttes så, merkelig nok, med "Special education"fra siste plata. Det tar ikke lang tid før bandet er på scenen igjen, og går rett inn i "Prince of the rodeo" , mens skjermene i bakgrunnen viser mildt sagt homoerotiske seilermenn i tettsittende klær. Avslutningen på konserten blir en cover av Beastie Boys’ " (You gotta) fight for your right (to party!)", og selvsagt "I got erection" til slutt.

 Jeg har absolutt koset meg i kveld, set list har vært meget bra, ikke minst med en del gammelt gull. Nyplaten er også bra, selv om jeg føler bandet så til sin grader gjør sin egen greie at det egentlig går litt på repeat. Og det er også en følelse jeg sitter med etter kveldens konsert. Vokalist Anthony Sylvester står nesten oppå publikum på noen av låtene, Rune Rebellion dukker plutselig opp på gitar, og gitarist Schreiner beveger seg rundt i salen sittende på noens rygg mens han spiller gitar. Alt er som det alltid har vært, men jeg synes det går litt på rutine. Lyden sitter forsåvidt bra lengre bak i lokalet og bandet gjør jo forsåvidt jobben. Stemninga i salen er mer enn levende (med en og annen tullball som ypper til bråk), men jeg synes jeg har sett bandet mer vitalt, sultent og spennende ved tidligere anledninger. Men det er mulig det bare er meg som begynner å bli gammel og sur.