SABATON – Haugesund – Bakgården

SABATON – Haugesund – Bakgården

Tradisjonell heavy metal og power metal står veldig sterkt på Haugalandet. Det var derfor ikke overraskende at et besøk av Sabaton i anledning turneen for The Last Stand med Accept i gjesterollen vekket betydelig interesse blant metalfansen. Og når konsertlokalet i tillegg kun rommer ca. 900 plasser, blir en konsert med band av Sabaton og Accepts kaliber, nærmest som en intimkonsert å regne. Med utsolgt konsert flere måneder i forveien ble denne kvelden i regi av Karmøygeddon Metal Festival en av årets største begivenheter her i område.

Da jeg dukket opp utenfor konsertlokalet rund kl. 18.30 var det allerede mange forventningsfulle metalfans som sto i køen og de brydde seg ikke noe særlig om verken surt vær eller en nokså uheldig konsertdag dvs. mandag.

Kvelden begynte rett etter kl. 19.00 da svenske Twilight Force kom på scenen. Hovedvekten av deres sett lå på det siste albumet «Heroes of Mighty Magic». Fra åpningslåten «Battle Of Arcane Might» til konsertens siste låt veltet bandet over publikum med en rekke låter i typisk symfonisk power metal stil.  Det var omtrent alt: en lydvegg med lynraske riff, episk vokal, allsang og ikke minst masse synthinnslag som bidro til låtenes eventyrlige stemning i til tiders i Walt Disneys ånd. I tillegg hadde bandet på seg gjennomførte alvedrakter. Resten av det visuelle i konserten var ikke fult så bra. Twilight Force ble bokstavelig presset mellom utstyret til Accept som var dekket med svarte laken og scenekanten. Scenebelysning var svært sparsom, noe som ødela litt av stemning bandet forsøkte å skape. Til tross for det ovennevnte klarte bandet å gjennomføre sitt sett på en nokså overbevisende måte.

Etter at Twiligth Force ble ferdige var det kommet mye mer publikum i lokalet og stemningen steg betraktelig da Accept entret scenen. Accept begynte sitt sett med «Stampede» og «Stalingrad», låtene fra deres siste og nest siste plate. Det var en vellykket start på konserten og publikum ble revet omtrent med det samme. Etterpå dundret en rekke eldre låter fra scenen, blant annet «Restless and Wild», «London Letherboys» og «Fast as a Shark». Da var publikum allerede godt i gang.

Man kunne høre allsang fra alle deler av lokalet. Gulvet i Bakgården gynget bokstavelig talt opp og ned. Låtene var plettfritt spilt. De var mektige, dynamiske og aggressive som Accept-låter skal være. Selve bandet var også i storform. Wolf Hoffmann poserte med sin gitar og gjorde miner til publikum hele tiden. Mark Tornillo var kanskje ikke fullt så utadvent, men han klarte å etablere god kontakt med publikum og sang med stor innlevelse. Mot slutten av konserten måtte Accept selvfølgelig levere sine to hitlåter «Metal Heart» og «Balls to the Wall», noe som gjorde at stemningen tok fullstendig av. En meget sterk konsert med andre ord, til tross for en forkortet spilleliste.

Igjen var det tid for raskt skift av scenedekorasjonen og endelig kunne Sabaton komme på scenen. Denne ganger dukket de opp til tonene av «In the Army Now» og i en stor sky av røyk. Siden scenen er relativt liten, måtte bandet droppe sine stridsvogner denne gangen. Den eneste dekorasjonen var derfor to blokker som var dekket av kamuflasjenett og noen ammunisjonskasser her og der. Belysningen besto for det meste av en del dempet lys i duse farger, og med masse røyk rundt omkring  fikk man umiddelbare assosiasjoner med et slagmark. 

Etter instrumentalen «The March to War» tordnet den dynamiske «Ghost Division», bandets faste åpningslåt i flere år, fra scenen. Nå var konsertlokalet stappfullt og publikumet ble med på leken med en gang. Etterpå kom det en rekke andre låter som blant annet energiske «Blood of Bannockburn» fra det siste albumet, «Swedish Pagans», og monumentale «Carolus Rex». Bandet måtte også smiske med sitt norske publikum ved å spille «Saboteurs». I tillegg flettet Sabaton flere nye låter inn i sitt sett, for eksempel «Winget Hussars», «Shiroyama» og «The Lost Battalion».

Bandet med Joakim Broden i spissen utstrålte som vanlig mye glede og optimisme. Dette kan virke nokså rart, når man tenker på hva låtene egentlig handler om, men det har så langt fungert bra for Sabaton. Broden hadde overhode ingen problemer med å etablere god kontakt med publikumet. Han var jovial, sympatisk, tullet med publikum og ikke minst med Sabatons nyeste medlem, gitaristen Tommy Johansson. Johansson virket selvsikker og gjorde mye ut av seg til tross sin relativt korte tid i bandet.

«The Final Solution», en akustisk låt om masseutryddelse i konsentrasjonsleirene, bremset lystigheten en del med sitt alvorlige innhold, men det varte ikke lenge. Etterpå var bandet tilbake igjen med sine raske, energiske låter og stemning var på toppen igjen.

Personlig er jeg litt skuffet over at all synth gikk "fra tape", siden det er keybordene som gir Sabatons musikk mye av særpreget og noe av den bombastiske stemningen.  Ellers er det ikke noe å utsette på selve gjennomføringen. Alt var velspilt og holdt et høyt nivå. Bandet er utvilsomt dyktige performere som klarer å få med seg alle uansett hvor godt de kjenner til Sabaton, noe som er deres styrke. All i alt en vellykket konsert som vanlig.