MARKY RAMONES BLITZKRIEG – Trondheim – Brukbar/Blæst

Dette var en kveld jeg skikkelig hadde gledet meg til. Ramones er et band jeg har satt ulidelig stor pris på i veldig mange år og Marky Ramones Blitzkrieg ble trøsten jeg kunne håpe på etter at gutta i Ramones en etter en takket for seg og jeg ikke fikk muligheten til å få sett dem live. Jeg har sett at siste rest av Ramones (les: Marky Ramone) har blitt booket flere ganger «sørpå» og gjerne uten at konsertene er blitt gjennomført. Derfor ble jeg helt i ekstase da jeg så at Marky Ramones Blitzkrieg var booket til Brukbar/Blæst i Trondheim. Min ekte Ramones skjorte skulle endelig bli brukt og fri fra jobben ble ordnet i en fei.

Jeg dukket opp relativt tidlig. Det var annonsert med at supportbandet skulle begynne 21:30, så jeg var på pletten på nevnte klokkeslett. Der og da var det ikke så veldig mange som hadde møtt opp, døra opp var fremdeles lukket og enkelte var litt bekymret for at det ikke ville dukke opp nok folk til å gjøre dette til den festen de fleste av oss så frem til. De tok feil. Det ble både folksomt og festlig.

Noe forsinket åpnet de dørene og rett etterpå gikk Sugar Louise på scenen og serverte oss en god dose med «ikke-norsk» melodiøs powerpoppunk. Jeg vet ikke hvordan det var med resten av folket, men jeg husker veldig lite fra denne konserten. Hjernen min var forbeholt Marky Ramones Blitzkrieg men Sugar Louise gjorde en knall jobb med å varme opp folket, og da gjorde de vel det de var satt til å gjøre.

Etter en overraskende kort pause ble fire herrer av typen Ramone observert inne i Smia og like etterpå entret vårens utgave av Marky Ramones Blitzkrieg scenen. 1-2-3-4 og dermed var moroa i gang. Alt som kunne krype og gå av Ramones slägers ble spilt av et band som både så og hørtes ut som Ramones. Mest spent var man naturlig nok på den ukjente vokalisten, men mannen hadde høyden og oppførte seg nesten som Joey. Han lignet ikke så veldig, men det gjorde liksom ingenting siden han hørtes veldig ut som Joey Ramone. All good der altså. Gitarist og bassist. Hvor vanskelig er det å spille gitar og bass i et band som Ramones egentlig? De leverte som forventet, hadde hårklippen og 1-2-3-4-ene satt som de skulle alle 39 gangene. Og Marky selv. Jo da, han leverte det han skulle. Lekte seg litt innimellom og lo og smilte og hadde tydeligvis en grei dag på jobben.

De hadde tilsammen 17 sekunder pause mellom sine 40 låter. 10 av dem var tydeligvis planlagt, mens de siste syv var en av verdenshistoriens korteste «trommetechpause». Jeg så at Marky ga bassisten signal om at han trengte support og da flytte blikket over på bassisten, nikket han allerede tilbake på «all go» signalet fra Marky og 1-2-3-4 kom før jeg skjønte hva som hadde skjedd.

Folket på Brukbar/Blæst storkoste seg under hele konserten. Iført haugevis med Ramones skjorter fra H & M danset de, drakk de, sang med av full hals og smilte seg dønn i hjel. Det var rett og slett sinnsykt moro å være til stede. Men, alle gode ting må ende en gang og i dette tilfellet endte det like brått og brutalt som det startet. Marky Ramones Blitzkrieg kom, spilte 40 låter og dro med en gang. Og det var for så vidt helt greit, for det var faktisk arbeidsdag dagen etter for de fleste av oss. Sykt morsomt å få oppleve dette og en grei erstatning for at jeg aldri fikk sett det ekte Ramones live.

Høydepunkter: Alt.