HORN OF THE RHINO – Summoning Deliverance

Når du har gitt ut plata di på et selskap som heter Doomentia Records, da forventes det doom. Og doom får man her, innimellom, og da ikke så ofte og så mye som jeg hadde trodd og håpet på. Men før jeg tar tak i skiva og musikken, må jeg få blåse ut litt. Hva i svarte faan helvete er vitsen med et skjult spor på nummer 66 på en promo CD? 55 tomme spor på fem sekunder eller mer! Snakk om irritasjonsmoment. Jævla fjøsnisser hele gjengen.

Så, dett var dett. Blid igjen nå.

Horn of the Rhino ble dannet av restene av et band som het Left Hand Riders i 2004 og fram til 2010 kalte de seg Rhino. I løpet av disse seks årene ga de ut to fullengdere. De byttet navn til Horn of the Rhino i 2010 pga navnerettighetskrøll og har under dette navnet gitt ut hele fire fullengdere.

Musikalsk skjer det mye, og med mye mener jeg mye. I ett øyeblikk får du knallhard extreme metal av enten den svarte eller døde varianten, det neste får du 70-talls progressiv doom, så får du ei suppe bestående av musikk som minner veldig om Strapping Young Lad meets gammel Black Sabbath før en helt annen doom variant dukker opp.

Det er vanskelig å bli klok på et band som Horn of the Rhino. Her finner man black metal, death metal, thrash metal, doom metal, 70-talls inspirert metal, prog og med mange forskjellige varianter vokal. Det burde i utgangspunktet være dritvanskelig å få til ei plate med mening av dette, men Horn of the Rhino har beholdt de samme tunge gitarene på alt og det blir på en måte bindemiddelet mellom låtene på denne skiva. Alt er veldig tungt og rått og ekte. Du kan ikke la vær å like enten deler eller hele denne skiva. Jeg falt pladask for den etter en runde og den vokser og vokser for hver gang. Er blitt en liten favoritt dette som både nytes hjemme og gjennom øreproppene på tur til og fra jobb.

Anbefales for folk som liker litt av alt egentlig, for det er akkurat hva du får på «Summoning Deliverance».

https://www.facebook.com/pages/HORN-OF-THE-RHINO/111074398936133