WARTEX – 10 år

WARTEX feirer i år 10 år og nå skal mimre litt, prate litt om jubileumskonsert og den nye skiva samt komme innom hvordan det er å spille i band i Norge i dag pluss litt moro. Men først må vi få litt grunnhistorie om bandet og medlemmene.

Når, hvem og hvorfor?

WarteX ble startet i 2004. Vi var fire karer, Morten, Stian, Yngve og I, som var fast bestemt på å gi folk en type rock som røsket godt i ryggraden. Hele idéen bak bandet var, og fremdeles er, å spille rask, hard og fengende rock.

Da dere startet opp, hvilke band vil dere si var de største inspirasjonskildene deres?

Vi hadde alle forskjellige musikalske bakgrunn, inspirasjonene var mange, men kom fra bl.a band som Motörhead, Ramones, Overkill, Megadeth.

Prøv og beskriv Wartex slik at folk som ikke har hørt dere skjønner hvordan Wartex låter.

En beskrivelse av denne lurvete gjengen være å ta like deler av de mange inspirasjonskildene i en blender på høy hastighet.

Etter det jeg kan finne av info på internettet, har dere kun hatt ett medlemsbytte i løpet av disse ti første årene. Ergo, dere har en stabil lineup. Fungerer vennskapet godt dere imellom eller blir det mye krangling, slåssing og det som verre er?

Det stemmer ikke helt. Vi har hatt en del bytter på trommestolen. Vi kom til et punkt der vi måtte si farvel til den første trommisen pga diverse uoverensstemmelser. Mange har prøvd seg, slappe punkere, bedrevitende trommiser, familiemedlemmer og andre som rett og slett ikke har taklet presset og hastigheten. Men vi fikk med oss Stian til slutt og han er super. Diskusjoner vil alltid oppstå når fire stykker skal bestemme hva som er best for bandet. Men vi er stort sett er enige når avgjørelser må tas og diplomatiet overholdes. Alle blir hørt og det kameratslige er viktig å bevare.  

Å si at Wartex har vært überproduktive på det fysiske planet, det føler jeg blir noe feil å påstå. Hva har dere å si i deres forsvar til akkurat det?

Dette med trommisproblematikken gjorde det veldig vanskelig i perioder. Men til vårt forsvar var vi faktisk en trio en periode kun for å holde bandet i gang. Vi mente jo vi hadde noe verdt å ta vare på tross alt. Det skal også sies at to av oss i bandet har reprodusert oss og da må man ta hensyn til det også.

«When it all fades to Black» er tittelen på den kommende debutskiva deres. Hva kan dere si om den?

Plata består av et knippe låter der noen er fra den gryende start av bandet frem til nå og ferskt materiale. Folk kan vente seg metal som leker seg med rock’n’roll. Dette er breibent og hardtslående, men fremdeles med en viss melodi.

Er det noen i bandet som er mer kreativ enn resten?

Det er enten Morten eller jeg som kommer med grunnelementene til nytt materiale, mens  de resterende tre tilfører og krydrer låtene på sin måte. Man kan komme på øving med en tanke om hvordan låta skal være, men når øvinga er slutt har låta utviklet seg til noe helt annet og bedre. Filosofien vår er vel at alt som kan gjøre en låt bedre er det alltid plass til.

Dere skal ha jubileumskonsert i Drammen 31. mai. Hva vil skje der? Blir det flere band? Er/blir det trykt opp eksklusivt merch for anledningen?

Vi skal feires med brask og bram. Det er første mulighet til å få et håndfast eksemplar av «When it all fades to black». Vi deler kvelden med Forbidden Forest og Ælvin, to band vi liker og har mye respekt for. Det er vel planlagt at dette skal bli en heidundranes fest der alle koser seg, har det bra og hvor god musikk står i sentrum. Det vil bli noen overraskelser underveis også. Om det blir eksklusiv merch blir opp til bandkassa å bestemme.

Hvordan er Wartex live? Er alt planlagt eller er det noe rom for innfall og moro?

Live er det full rulle uansett hvordan størrelsen er på scenen. Vi er aktive, spontane og viser forhåpentligvis at vi liker det vi holder på med. Vi er et band, ikke et militærregime. Det er noe med det å levere musikken man spiller og å være i kontakt med publikum som vi mener er viktig. Vi får tilbakemeldinger at vi har utviklet oss til et durabelig liveband som sparker ræv.

Blir det noen flere konserter framover?

Planen etter jubileumskonserten er vel å dukke ned i de mørke avkroker av våre sinn og lage nye låter. Men man skal ikke se bort i fra at vi kommer til overflaten og gjør noen konserter.

Nå skal vi mimre litt.

Er det en spillejobb som dere vil trekke fram som den beste opplevelsen fra deres side?

Et høydepunkt må vel være oppvarmingsjobben for Supersuckers og Nashville Pussy på Union i 2009. Vi gjorde en bra gig og publikum ga uttrykk for at de likte det de ble servert.

Men det er alltid moro når vi får høre at vi burde vært hovedband på kvelder der vi er oppvarming.

Hvor blir Wartex best mottatt?

Vi kan vel ikke nekte for at det er Drammen.

Ti år med mange konserter må ha ført til en del morsomme øyeblikk og historier som har satt sine spor. Har dere noe dere vil dele med våre lesere? Og her godtas ikke nei som svar, hehe.

Vi kommer nok til å høres ut som en kjip gjeng. Tiden der man kastet TV-er ut vinduer osv er vel over og vi er vel ikke veldig utagerende. Men det var vel en påskerock på Feelgood i Halden, hvor tilgangen til fludium av diverse styrke var stor. Vi bestemte oss for å finne Halden Pizza & Kebab, vi mente vi hadde hørt om akkurat dette. Det ble mye krangling med de haldenserne vi møtte på vår vei. Heldigvis for oss har vi ordet i vår makt. Det ble aldri voldelig.

Hvordan er det egentlig å spille i band i Norge i dag? Er det noen stor forskjell fra da dere startet opp for ti år siden?

Det er en kamp til tider. Man må være flink til å selge seg og opparbeide seg et godt nettverk. Det er endel ting man må ha i orden, f.eks. en fullengder hjelper nok. Folks tilgang til musikk og større band som turnérer gjør det vanskelig for små band å hevde seg. Jeg har en følelse av at folk i Norge har blitt mer kresne i løpet av årene. Man alltid et valg om man skal prøve og følge trender eller finne en stil man er komfortabel med. Det er ikke bare bare å være nyskapende i vår tid da det meste er egentlig utprøvd på en eller annen måte.

Før i tiden var det ikke alle forunt å få gitt ut plate. Alt måtte gå gjennom plateselskap og det var ikke bare bare å komme igjennom nåløyet der og det var litt eksklusivt og stort å ha utgitt plate. Nå i dag derimot kan du gjøre det meste hjemme i stua og alle gir ut skive og alt er tilgjengelig på nett. Har dere noen tanker rundt dette med mangelen på eksklusiviteten, tilgjengeligheten til musikken og mengden musikk som spilles inn og utgis?

Jeg tror band som gir ut plate syns det er stort uansett. Det har blitt en større oppgave for band å markedsføre seg og tvinge seg frem for å bli hørt. Et bilde på dette er vel en gjeng med sultne dyr som sloss om smuler. Samtidig som musikksøkeren må bli mer vågal å oppsøke ny musikk og gi ferske band en sjanse. Ingen lett oppgave å skille dritt fra diamanter. Det at musikk er mer tilgjengelig gjennom f.eks. streaming er vel og bra, men det hadde vært fint om artistene satt igjen med litt mer etter all jobben som er nedlagt i det å lage musikken.

https://www.facebook.com/pages/WarteX/107345495972352