SOLHEIM – Stavanger – Cafe Humbug

En høy tynn mann med svart kropps- og ansiktsmaling, sitter bøyd over et pedalbrett med blinkende lys og en MS-20. Lydene han lager er mørke, skittne, suggerende og kosmiske. Hvis du trodde noise-sjangeren var monoton må du tro omigjen. Espen Solheim klarer å spille tre av de mest intense støysangene jeg har opplevd, den ene mer ulik den forrige, fordelt på én time. Åpningslåta var nok mest "tradisjonel" støy, med mye distortion og en fenomenal oppbygning som når klimaks med en høy, skarp og uutholdelig note.

Til sang nummer to blir en mikrofon plukket opp og brukt som ren feedback-maskin. Den hylende feedbacken fra mikrofonen blir vrengt, filtrert og repitert gjennom effektpedalene til Solheim, som til tider lager vokale droner og skaper en herlig sjamanistisk stemning over det hele. Etter noen minutter blir mikrofonen delt ut til publikum som også kan bidra til støyet. Støymedvirkning.

Tredje og siste sang gjør god bruk av stereoeffekten, og lyden slenges fra høyre til venstre på den lille kafféen på Våland. Det
suggerer de fleste i publikum, som nå plukker opp på det nærmeste de har vært en rytme i hele kveld. Det hele avsluttes med en oppbyggende delay-pedal som begynner å feedbacke og gradvis bygger opp lyden til et kaos av virvlende støy, før alt plutselig stopper og konserten er ferdig.

En absolutt vellykket noise- og debutkonsert! Folk har bare med å holde øyne og øre oppe for dette prosjektet som etter ryktene skal være CD-aktuelle om ikke så alt for lenge.