TROLLROCK 2013 – Dag 2 – Beitosstølen

Oslo Ess
(19:00)

Klokka er sju på kvelden, men det føles ut som det er midt på dagen på Beitostølen. Det begynner å samle seg litt publikum, og vi er klare for Oslo Ess. Bandet har spilt på Trollrock flere år, og får en god velkomst i det de går på scenen.

Konserten åpnes med en god gammel låt, Gi Meg Noe Dritt. Gutta virker noe slitne, som om det er noe som holder dem litt tilbake når de setter i gang. «Takk Trollrock, det er godt å være tilbake» smiler vokalist/gitarist Åsmund Lande.

 Vi får høre en rekke sanger fra deres nyeste plate, som God Morgen, Tøffe Gutter, Gaselle I Tigerstaden, Är Du Som Jag og Bislett Stadion. Det er tydelig at det er problemer med lyden på mikrofonen til gitarist Peter Larsson, noe som så klart er kjedelig. På den eldre låta Dette Kan Ikke Gå Godt, viser de hva de virkelig kan. Det er bra tempo, god stemning og alt det Oslo Ess alltid har vært.

Vi får høre flere gamle låter, Klin Gæren og Hold Deg Våken er like bra som alltid, og etter balladen Ut Av Det Blå blir det litt rom for å få puste. «Her kommer en splitter ny en for dere» sier Lande, og introduserer Under Radaren. Selv på denne nye låta virker de litt tamme, det kunne vært gitt mer. Brått hører vi Einar Stenseng leker seg på pianoet, og begynner å spille låten som Lande skrev om sin ungdomskjæreste, Caroline. Her begynner det nesten å slippe litt, vi hører noe av energien vi opplevde på nesten hver eneste konsert i fjor, men det når altså ikke helt opp. Men Oslo Ess er aldri dårlig, men de fungerer nok best litt ut på kvelden.  

Kaizers Orchestra
(23:00)

Det er igjen kveld på Trollrock, og folk bare strømmer på. Det er klart for et av høydepunktene i år, nemlig selveste Kaizers Orchestra. Som mange kanskje har fått med seg går det mot slutten for bandet, og dette er nok siste gang de kommer til Beitostølen.

Showet settes i gang med låten Aldri Vodka, Violeta. Kaizers Orchestra har spilt på utallige scener i årene som har gått, og de vet akkurat hva som skal til. Vokalist Janove Ottesen sjarmerer oss i senk som vanlig, med låter som Siste Dans, Delikatessen og En For Orgelet, En For Meg hvor han bokstavelig talt slår på stortromma, mens han står oppe på en av oljetønnene som er plassert på scenen.

Et band som Kaizers har en del albumer og sanger å velge mellom, og de holder seg ikke til en fast setlist på sin siste turné. Vi hører låter som Forloveren, Støv Og Sand, I Ett Med Verden, KGB og Kontroll På Kontinentet. Det er ikke bare musikken som fenger, det er også herlig underholdende å følge med på scenen, hvor gitarister Geir Zahl og Terje Winterstø Røthing leker seg med Janove. Det er hoftevrikking, skåling og godt humør, og den gode stemningen smitter over på publikum.

Etter hvert hører vi Sigøynerblod, og det er få som står stille i den voksende folkemengden. Vi hører også den klassiske Ompa Til Du Dør, og den obligatoriske Hjerteknuser. De går rolig av scenen.

«En til?» gliser Janove. Mange er tydelig skuffet fordi skjorta ikke forsvant etter Hjerteknuser, Ottesen byttet rett og slett til en ny dress. Vi danser oss gjennom en Begravelsespolka, vi hører Drøm Videre Violeta, hiten Maestro, før det blir aldeles stille, og lysene senkes. Det er klapping og roping før Helge Risa, som for øvrig har tatt av seg gassmasken der han sitter ved orgelet, begynner å spille introen på fantastiske Die Polizei. «Ah, tusen takk skal du ha!» utbryter Janove i det han mottar et stort glass vodka, og begynner den vakre sangen. Her er det allsang fra begynnelse til slutt, og selv etter de har sluttet å spille synges det for full hals. En deilig avslutning på kvelden.