KVELERTAK – På trondheimsbesøk

KVELERTAK – På trondheimsbesøk

Endelig er dagen her. Dagen Kvelertak skal ta rotta på oss alle på Blæst. Verneskoene er på, vesken er av, og jeg er klar for hæla i taket, og tenna i scenekanten. Før jeg kan ta helt av, møter jeg vokalist Erlend Hjelvik og gitarist Maciek Ofstad for en prat.

Kvelertak1.jpg

2.plass i Urørt for ett år siden. Nå spiller dere for utsolgte lokaler i både Norge og Europa. Hva tenker dere om å bli så «store» så fort?

Det er virkelig ett år siden ja. Det har gått veldig fort dette året; fra å spille på små klubber på Sørlandet til dette er ganske uvirkelig. Det har nesten gått så fort at vi ikke har lagt merke til det selv. Man tenker at «det er kult om det kommer litt folk», og så blir man helt overveldet når man kommer frem til f.eks. Blæst og det står utsolgt overalt. Vi spilte for Rockefeller i Oslo i går, og der var det fullt hus på en onsdag. Det er en litt surrealistisk boble vi befinner oss inni. Å spille for utsolgte lokaler i både Norge og Europa er dødskult, og man får veldig god selvtillit som band ved å spille på denne måten. Så ja, vi gleder oss over de små tingene… Living the dream!

Og nå er dere nominert til Spellemann. Har dere plass til to priser i stuen?

Spellemann blir spennende! Plass til to priser i stuen har vi nok, om vi så må måke plass til dem. Eventuelt kunne vi funnet på noe artig med dem; bruke som brevpresse? Auksjonere dem bort? Meisle den inn i veggen på prekestolen kanskje, så har vi minnet på Sørlandet! Først må vi jo vinne så klart. Vi har størst forhåpninger om å vinne i kategorien «beste rockealbum», den har mer prestisje enn «årets nykommer». Men for all del, det er jo gøy og bare ha æren av å bli nominert også… Det er også kult å bli nominert i kategorien rock fremfor metal, da rock er litt mer oppsiktsvekkende og har litt mer prestisje over seg. Vi ser på oss selv mer som et rockeband. I tillegg virker det ikke som det er så mange som får med seg hvem som vinner metal. Det er en litt lukket kategori. Uansett er vi beæret over at folk gidder å kjøpe platen og skape blest rundt den.

Buy Tickets

I dag kom også nyheten om at dere skal varme opp for Foo Fighters 24. juni i år. Er dette drømmeoppvarmingen?

I dag fikk vi altså mail om at Foo Fighters ville at vi skulle varme opp. Det var helt sinnssykt! At de faktisk etterspurte oss fremfor andre band er jo helt fantastisk. Foo Fighters er virkelig en «dream come true» hva oppvarming angår, så vi gleder oss veldig. Ellers hadde det vært en drøm om å få varme opp for et bra Black Sabbath, men det er vel kanskje litt i seneste laget…

Hvor liker dere best å ha konsert?

Av alle konsertene vi har gjort til nå, har nok Rockefeller vært den kuleste arenaen. Der får man en fin blanding av god plass og intimitet. Av og til er det godt med god plass, men de kuleste konsertene er når det er megaintimt, sånn som her på Blæst. Hva publikum angår, er Trondheim sitt publikum jævla bra. På Samfundet sist var det helt sinnssykt! Det er stort sett bra i hele Norge, men selvfølgelig spesielt i hjembyen Stavanger. Det bruker å være mye liv på konsertene; én gang var det en publikumer som knakk gitaren til Bjarte under en gig, men jeg vet ikke om det var så veldig artig. Han fikk tildelt gitaren i mengden på moro for å spille litt på den, men misforstod visst litt og slo gitaren i bakken så den knakk i to. Det var ikke så vanskelig å se at han tenkte «fuck, hva har jeg gjort?» rett før han prøvde å stikke av. Samme konsert måtte jeg (Maciek) på legevakten etter 4 sanger fordi jeg greide å slå meg selv i fjeset med gitaren.

Hva er planen videre?

Videre norgesturné kommende uke, Finland og Sverige i februar, deretter USA i mars, for så å være tilbake i Europa på turné i april, så vi er stort sett fullbooket resten av året. I sommer er det festivaler som gjelder. Det blir nok kjekt. Og slitsomt. Man blir litt sliten av å ha det for kjekt!

 722226e666682dc9117c09af923243fc.jpg

Konserten

Kvelertak leverte en syk konsertopplevelse i Storsalen i oktober i fjor, og forventningene var derfor skyhøye før konserten på Blæst. Med all oppmerksomheten som har versert rundt bandet den siste tiden, både med tanke på Spellemann og Foo Fighters, kunne det tenkes at de hadde pakket med seg en god porsjon selvtillit før kveldens konsert. Etter min mening er Blæst en arena som passer perfekt for Kvelertak; her inviteres det til både moshpit og crowd surfing, svette kropper og passe vått rockehår. Det skulle vise deg da vi ankom, og The Reilly Express og Resonaut allerede hadde sørget for at det var stinn brakke og minst 100 varmegrader i «Salen». Vi gikk ut en liten tur for å kjøle oss ned, i håpet om at Kvelertak enda hadde ti minutter til gode før de skulle starte. Der tok vi feil, for plutselig høres det overdøvende jubel fra Salen, og Kvelertak er i gang med «Fossegrim». Det tok oss hele låten å bane oss vei litt fremover i mengden. Stemningen og entusiasmen er så stor som jeg aldri har sett den på Blæst før. Kvelertak kan velge sitt publikum. Både moshpits og crowd surfing er i gang i løpet av første låt, og setter raskt standarden for resten av settet. Folk er elleville; øl og svette regner rundt oss, og Erlend Hjelvik er ram på vokalen. Folk blir ikke mindre elleville når «Mjød» spilles, og dette er ett av høydepunktene under konserten. «Utrydd Dei Svake» blir siste låten i settet, og publikum blir lenge stående igjen, i god tro om at Kvelertak skal entre scenen for andre gang. Tiden går, lyset blir slått på, og jeg ser mange skuffede og spørrende fjes rundt meg som er blodtørstige på mer. Det viser seg imidlertid at det kan bli vanskelig å gjennomføre ekstranummeret uten trommis Kjetil Gjermundrød, da han er sendt på legevakten etter å ha landet med ryggen først på et knust glass etter crowdsurfingen. Hardcore

dd38ee4cb52f76f04e7906a62e108140.jpg

Jeg var utrolig fornøyd med konserten, og det tror jeg at jeg trygt kan si at resten av trønderfansen også var. Jeg hadde så høye forventninger etter konserten deres på Samfundet, jeg gledet meg derfor som en liten unge til å se Kvelertak igjen, i denne intime settingen. Jeg blir like imponert over lyden hver gang jeg er på Blæst, og at harde rockekonserter lar seg gjennomføre i så god stil på en så liten arena. Til tross for at det ikke ble noe ekstranummer var konserten komplett for min del, både band og publikum virkelig ga alt. At Kvelertak kalte trønderfansen for noen idioter etter konserten tror jeg oppsummerer greit hvordan kvelden forløp seg..

 

Personlig høydepunkt: Offernatt.

www.myspace.com/kvelertak
www.myspace.com/indierecordings