IN FLAMES – Flukten fra virkeligheten

IN FLAMES – Flukten fra virkeligheten

Dagens retrointervju er et lengre intervju vår tidligere skribent Kristian Grindhagen gjorde med IN FLAMES i begynnelsen av 2004. Det er bandets gitarist Bjørn Gelotte som har bidratt fra søta brors side.

IN FLAMES kommer nå med ny skive som skal hjelpe deg og meg å flykte litt fra den harde virkeligheten. Jeg fikk tatt meg en prat med Bjørn om skiva og om hva vi kan vente oss av In Flames framover.

InFlames_04.jpg

Hallo! Hvordan står det til i Sverige?

Jo her er det bare bra. Ganske herlig og kan ta intervju hjemmefra i alle fall! Som du kanskje hører så er min datter i bakgrunnen, får håpe hun ikke lager for mye styr for oss, hehe.

Ja, det får jo vise seg. Holdt på lenge med intervjuene nå?

Ja, vi har holdt på i nesten tre uker faktisk, men intervjuene er lagt opp slik at det ikke blir så mye stress, for min del i alle fall! Hehe

"Soundtrack of Your Escape" heter den nye skiva, men hva er betydningen bak dette navnet?

Jo da, det sies litt i navnet også, fordi om det ikke er mange som tenker over det. Slik som oss når vi er så mye på turne, for det har jo bare blitt mer og mer for hver eneste skive, lengre ute på turne og mer arbeid i forkant med promotering og med selve skiva. Og vi får mindre og mindre privatliv, og man trenger et sted å gå en gang i blant. Ikke akkurat for å meditere, men liksom bare komme til det stadiet der man glemmer bort de problemene man har hjemme, tanker man har eller, det er bare noe man trenger. Og da bruker vi…

Og med dette blir det hele avbrutt av en barnestemme i bakgrunnen, på søtt svensk. Herremannen i andre enden av røret må si at han er opptatt før han kan fortsette…

Unnskyld for det der. Hvor var jeg, jo.. da kan man for eksempel legge seg i turnebussen å høre på musikk eller kanskje lese en bok, og bare forsøke å få energi fra den artisten man hører på. Eller slike ting da, bare for å komme bort en stund, koble helt av. Og da er dette hele tanken bak tittelen, at folk skal kunne høre på vår skive, og at det skal kan være et slags soundtrack til deres flykt fra virkeligheten for en time eller hva som helst. For å lade batteriene og komme seg litt bort. Der har du det rett og slett.

Så dere syns at det kan bli litt for mye av og til også?

Ja! Det blir det jo, men det gjelder jo ikke bare folk som oss som er musikere som turnerer til støtt og stadig, også folk i vanlige jobber trenger å komme litt bort, sånn som når jeg gikk på skolen så hadde jeg alltid med meg musikk på alle prøvene jeg tok. Hehe, jeg smuglet dem med inn, hadde håret ut over skuldrene og lurte opp små øretelefoner fra under genseren og satt og hørte på "Master of Puppets" og "Kill ‘em All" og slike greier samtidig som jeg satt og skrev. Det var liksom min måte å sitte og slippe å tenke på masse andre trasige saker, så jeg fikk konsentrert meg fullt ut om det jeg skulle. Samme som når man kjører bil også, så kan man sette på musikk så du hører på det i stede for å tenke på hvor kjedelig det egentlig er å kjøre bil. Musikk er et utrolig universalt språk som kan være en flukt eller som en hjelp for alle mennesker, og vi er jo en del av det, vi skaper jo musikk vi også. Det her er vårt lille bidrag.

InFlames_Soundtrack.jpg

Kan du fortelle om det er noen sammenheng mellom låtene på albumet?

Ja, det er jo Anders som skriver tekstene, men etter som at vi har gjort såpass mye intervju nå, så vet jeg såpass.. eller jeg vet hva han svarer i alle fall, det er at han egentlig ikke kan gå inn på om det er noen mening bak dem, det er mellom han og hans måte og bearbeide saker og ting. Og for å få utløp for sine følelser og slikt. Uten å gå inn på det så vet jeg at han vil at hver enkelt skal lese teksten selv og forsøke å sette seg inn i den karakteren han har skapt i sangen. Og forsøke å sette seg inn i hva som skjer med den personen, men nei.. jeg tror ikke at det er noen rød tråd, men jeg bruker ikke å diskutere tekstene så mye, for jeg vil ikke at jeg skal si noe veldig feil i forhold til hva det er Anders egentlig mener med dem.

Jeg vet at for en del år tilbake så skrev Anders tekstene på svensk for så å få dem oversett til engelsk, hvordan foregår dette i dag?

Før gjorde han det delvis tror jeg, men det har han ikke gjort de seneste tre platene. Jeg tror det er for at han følte at ting kunne bli litt feil i forhold til hva han egentlig ville få frem når noen andre oversatte dem for han.

Stilen på "Sountrack of Your Escape" er veldig i samme gate som "Reroute…", blir det også å forvente på neste skive?

Nei vi tenker vel egentlig aldri noe på det i det hele tatt, det blir liksom bare sånn, og det er jo ganske naturlig at den er mer lik "Reroute…", akkurat som at "Clayman" er mer lik "Colony" og skiva før. Men det er liksom ikke noe vi har snakket noe om at det skal låte sånn og sånn, eller være en bestemt stil. Vi bare setter oss ned med de riffene vi har, så skaper vi en låt ut i fra det, på den best mulige måte. Vi holder på med musikken til vi kan tenke med oss selv: faen dette er bra! Det er slik vi gjør det nå i alle fall. Da er det jo bare vår egen personlige smak som har innvirkning, det er liksom det vi fokuserer på. Vi driter fullstendig i de trender som er, og at folk vil at vi skal høres slik ut eller hvilken musikk vi skal lage for å selge mest mulig, vi bare gjør det for oss selv, og lager det vi selv syns er jævlig bra. Så det er vanskelig å si hvordan neste skive vil høres ut, vi velger ikke hvilken veg vi skal gå videre, det kommer liksom bare naturlig. Men vi prøver jo å fokusere på å lage bra musikk som ikke høres helt lik ut som det vi ga ut på forrige skive.

Er det mye av musikken som kommer til først når dere kommer inn i studio?

Vi bruker å dra og gjøre en pre-produksjon en del måneder før vi går inn i studio. Og da har vi med oss en harddisk, forskjellig opptaksutstyr og med de riffa vi har. Også starter vi å jamme med det forskjellige materialet til vi finner noe vi er virkelig fornøyd med. Så lar vi det der synke inn i noen måneder, vi kan ta det med på turne og høre på den ganske mye, for å tenke på hva vi kan gjør annerledes. Så når vi endelig går inn i studio så har alle forskjellige ideer om hva vi kan gjøre. Men all musikk er jo egentlig ferdig når vi går inn i studio, fordi om framføringsmetoden ikke blir akkurat slik som den var når vi gikk inn.

Med andre ord så er det en ganske lang prosess før dere er ferdig med låtene.

Ja, vi tar oss god til. Så det blir nok ganske lang tid ja. Jeg mener, vi har ikke noe press på oss liksom. Vi gjør jo bare slik vi selv vil, og når vi selv føler at vi er helt fornøyd og sitter igjen med følelsen av at vi har laget noe veldig bra, da kjører vi bare på.

Nå blir dere jo bare større og større for hvert album dere gir ut.

Og her får svensken i andre enden av røret ikke med seg noe, pga. ei livsglad lita tulle som kommer inn og begynner å prate i ett sett. Han unnskylder seg og må sette på en video for at dattera skal la han få snakke.

Hehe, ja hvor var vi. Jo! Det går jo bedre og bedre for hver skive, hittil har det jo gjort det i alle fall. Og det syns jo vi er skjønt, siden vi bare har kjørt det her konseptet med at vi alltid bare gjør det vi selv vil. Så vi slipper å føle at vi har vært falske mot oss selv eller noe sånt. Og hittil så har jo det funket, så vi er kjempefornøyde. Det er en kjempe bra belønning.

InFlames_04_.jpg

Dere får vel med dette også bare mer og mer tid i studio?

Ja, det har blitt slik, men det har også mye med at vi har arbeidet best slik. Det er da vi skaper det som vi syns er virkelig bra. Og det er viktig for oss at vi får slappe av når vi er i studio og ikke stresse noe. Ikke slik at vi må inn, ha et tight tidsskjema også ut igjen. Slik vi gjør det blir det ikke noe stress, og det er det som er bra for oss. Det er jo også en av grunnene til at vi gjorde den nye skiva, for leier man et dyrt studio så koster det helt utrolig med penger. Så ofte for folk blir det jo mye stress når man kommer inn i studio, for tiden begynner å gå med en gang man er inne i studio og da renner også pengene ut. Men når vi har et stort hus som vi har leid, så har vi ganske kontroll. For da kan vi arbeide når vi kjenner oss kreative og bare slappe av når vi føler at vi trenger det. Veldig greit å ha et studio slikt som det der.

Hvor lang tid brukte dere i studio?

Vi brukte to uker med trommer når vi gikk inn i selve studio for å spille inn plata. Så hadde vi en liten pause, så brukte vi vel en seks uker på resten, så en tre uker for miks og finpuss. Men dette var etter all pre-produksjon da.

Og med det var visst videoen ferdig, for her kommer hun tilbake. Og svensken er nødt til å sette ned foten og være en smule streng denne gangen, før vi så kan fortsette.

Det er jo en stund siden nå, men på EP-en "Trigger" la dere med en morsom liten sak, nemlig en C64 remiks av låten "Moonshield".

Ja, hehe. Vi har jo alltid fått høre slike ting som: kan dere ikke gjøre den låten igjen, kan dere ikke spille den låten. Og vi har alltid vært ganske ironiske med oss selv, men med musikken er vi alltid ganske seriøse. Og humoren vår er ganske ironisk hele tiden, så vi fikk tak i et apparat som kunne simulere denne lyden fra C64. og å gjøre dette med "Moonshield" syntes vi da kunne være ganske morsomt, det var jo utrolig uventet, og vi syntes det var utrolig artig å gjøre en slik miks av den. Vi vokste jo opp med å spille disse spillene fra C64, og å høre vår låt som om det kom fra et slikt dataspill var virkelig morsomt. Pluss at det rett og slett var uventet, vi forsøker jo hele tiden å overraske litt også, og det tror jeg vi fikk til med denne. Det samme med valget av coverlåt som er med på samme EP, nemlig Genesis låta. Det ‘riktige’ valget ville jo ha vært og gjort en låt fra en helt annen periode enn den, for det er liksom mer okey for folk som liker hardrock å like det gamle til Genesis, men så vi kjørte en Phil Collins i stede, og det er også noe annet. Og det er jo morsomt å gjøre cover av et band som ingen regner med at vi skal cover, hadde vi tatt en Slayer cover ville det liksom ikke bli noe overraskende.

Til låten "Trigger" spilte dere jo også inn en video sammen med Soilwork, hvordan gikk det til?

Det var dritkult, grunnen til at vi gjorde det har jo litt med at mange tror at det er så stor rivalitet mellom de svenske bandene, spesielt mellom In Flames og Soilwork da. At de står for det, og at vi står for det. Og at vi hater hverandre, og slikt. Så da tenkte vi at vi skulle gjøre noe sammen, og det var tid for at vi skulle lage en video og det var også tid for dem å lage en video. Så vi syntes det kunne være kult å gjøre noe slikt som var litt annerledes. At vi viser folket at vi ikke er så seriøse med det, vi er jo kompiser hele gjengen, det er ingen konkurranse mellom oss. Vi bare forsøker å ha det artig, de kan inspirere oss, og vi kan inspirere dem. Så det var det vi prøvde med denne videoen, å ironisere hele greien. Og det var ganske kult å ha med hverandre i hver sin video, og å hekle dem sammen, å lage to ganske like videoer. Og det var veldig morsomt når vi hadde vannkrig, vi gjorde en drive-by på dem med fulle vannballonger og vi hadde det egentlig bare skøy.
Det var liksom som en kul greie, slik at folk skulle fatte at det var musikken som sto i fokus og ikke noe annet.

InFlames_Quiet.jpg

I forkant av "Soundtrack To Your Escape" har dere også sluppet en singel, "The Quiet Place". Kan du fortelle litt om den også?

Ja, det handler vel om.. det er en veldig mørk video. Om jeg ikke er helt på jordet nå, så skal det være en slags visualisering av den plassen man går til når man vil være helt for seg selv. Den handler om Anders som går på kino, og våkner opp i en drøm i sitt eget hode, der han finner oss gjøre forskjellige makabre saker. Det er en slags skrekkdrøm, kan man si, et mareritt. Men også veldig humoristisk gjort, den er gjort av en profesjonell videokar, og den ble utrolig bra syns jeg, han er veldig dyktig. Og låten som så, at vi valgte den, det var et naturlig valg, det var ingen av oss som tenkte: det her er den mest kommersielle låten så det er den vi bruker. Det skal liksom være en slags dør inn til In Flames og hard rock, så det må liksom være noe som er interessant for alle og en hver. Og dette var den låten vi selv syntes var den beste å bruke, vi valgte alle en tre-fire låter som vi satt og hørte på, også valgte vi alle denne låten faktisk.

Det er også to andre låter på singelen, som ikke er med på albumet.

Yes, det er "Värmlandsvisan" som er en akustisk liveversjon av en kjent svensk folkevise, det er en kjempefin låt. Vi har jo alltid hatt litt av den folkemusikksjela i oss, men denne gangen passet det ikke inn i selve skiva. Også har vi gjort en miks på en låt som heter "My Sweet Shadow", som er gjort av en utrolig dyktig mann, han gjorde også en miks på vår forrige skive, på "Cloud Connected". Og han for totalt frie hender til å gjøre hva han vil, og hittil har det bare blitt knallbra resultat.
En singel er en singel liksom, og ofte så er det bare den låten som finns på skiven, på en popsingel så er det fire forskjellige mikser av en låt, men de er jo helt like egentlig. Så vi vil gjøre noen annerledes enn det, vi vil liksom ikke gi ut en singel med bare en låt på, vi vil gi litt mer til de som kjøper dem. Så derfor har vi også lagt med et videoklipp fra studio samt videoen til "The Quiet Place".

Flere og flere metalband kommer jo ut med DVD nå for tiden, hva med dere?

Vi har ikke gjort det ennå, akkurat pga. det der, vi vil liksom ikke at den skal drukne i utgivelser av alle andres DVD-er. Man skal ikke gi ut noe bare for å gjøre det, vi vil at det skal bli noe spesielt. Akkurat som vi gjør med musikk, når vi gjør det så gjør vi det skikkelig. Men nå helt i det siste har vi faktisk startet å tenke litt på det, at vi skal forsøke å gjøre noe, forhåpentligvis så blir det mot slutten av året at den kommer. Og da skal det være noe annerledes enn det alle andre gjør, veldig mye bedre skal det være, hehe.

Så dette er noe dere har sett helt bort i fra fram til nå?

Ja!.. vel… vi har jo drevet å filmet de seneste frem-seks årene veldig mye. Så vi får se om vi bruker noe av det eller om vi gjør noe helt annerledes. Det har vi ingen aning om, vi får sette oss ned med forskjellig når det blir helt aktuelt, så får vi se. Så skal vi forsøke å få det ut før året er omme, men man vet jo aldri, kanskje det blir til neste år også…

"Soundtrack…" blir også sluppet som en limitert digi-pack, hva er ekstra med den?

Det er en låt, som heter.. hmm.. om jeg ikke husker helt feil så heter den "Discover Me Like Emptyness" tror jeg… Og det er en låt som vi valgte ut når vi satt og hørte gjennom de låtene vi hadde å velge blant som ekstralåt, og den passer godt inn på platen også. Det er en utrolig bra låt som tar litt tid å høre på, tror jeg.

Blir det mye live framover nå da?

Jaja men!! Vi starter 16. april, da starter vi i Gøteborg, også drar vi til Oslo og Rockefeller den 17. så blir det resten av Europa, så blir det USA. Og etter det så drar vi tilbake igjen for å spille festivaler i Europa.
Det hadde forresten vært skitkult å komme tilbake å spille på Quart Festivalen igjen, det var utrolig bra å spille der. Og et utrolig vakkert sted, vi likte oss der. Kjempebra festival, bra med publikum og masse søte damer. Hehe. Det er veldig viktig! Hehe.
Nei da, men det var utrolig bra å være der, det slår glatt å spille i Sverige!

Så hva foretrekker dere, Europa eller USA?

Europa, for det føles liksom mer som å spille hjemme, og det er mer spennende enn å spille i USA. For man er liksom på rett side av all ting. Men publikumsmessig må jeg faktisk si, at det er utrolig bra over alt akkurat nå. Vi hadde en periode før, hvor det var ganske enkelt å si at sør i Europa var det kuleste stedet å spille, men nå kjennes det som at hele mellom Europa og nord Europa har tatt seg opp. Vel, vi har liksom ingen favoritt akkurat nå, vi har vært kjempelenge i USA og rundt om i Europa, så det er egentlig bare kult å få spilt.

InFlames_04__.jpg

Hvem tar dere med dere på den kommende turneen?

Det har faktisk ikke riktig offisielt ennå, men det blir utrolig spennende, og blir kunngjort veldig, veldig snart. Det kommer til å bli utrolig cool, nå som alle arrangører setter prisene veldig høyt på billettene, så forsøker vi, det er liksom det som er med våre show at det er ikke bare å spille musikken, vi forsøker å gjøre et heftig sceneshow også. Så vi prøver å velge et band som er ganske bra, slik at det skal være vert pengene å dra og se på oss.

Hvordan fungerer all synth og sampling i livesammenheng?

Ja, vi bruker å ta det på bånd, vi tar som regel ikke med alt det som er med på skiva, for en del av greiene kan føles som er litt for mye å ha med live, men en del kan vi ha med absolutt. Men vi kommer aldri til å skaffe et sjette medlem, så det blir at vi kjører det på bånd, det er enklest det.

Hvordan var det forresten å spille på Wacken i fjor?

Det var heftig!! Det er noe vi regner som en av de aller kuleste gigene vi har hatt! Det var over all forventning, jeg gikk ut også så jeg folk så langt at jeg ikke kunne se lengre, det er ubeskrivelig, og det var et utrolig kick! Det var virkelig, virkelig artig!

Det var en veldig fet konsert i alle fall

Ja takk, jeg håper da det, kunne godt ha tenkt meg og stått i publikum og sett på selv en gang, men det går jo ikke. For da må jeg jo bli sparket først, og det vil jeg jo ikke, hehe.

Man hører jo ofte om musikere som blir så alt for opptatt med sin egen musikk at de ikke har tid til å høre på annen musikk, hvordan er dette for dere?

Ja, det er vel det som gjør vår greie så spesiell, for vi hører alle på mye annen musikk, og langt i fra bare metall. Jeg hører på for eksempel A-Ha, Kent eller Johny Cash. Jeg hører på det jeg selv syns er bra, og det gjør vi alle sammen, og når vi komponerer musikk, så tenker vi ikke at vi skal limitere oss innenfor visse grenser, det må liksom ikke bare være metalinfluenser i musikken vår. Vi blir inspirert av det vi blir, så gjør vi det til det som er In Flames liksom. Sånn som når jeg er hjemme så setter jeg kanskje ikke på Darkthrone, men noe som passer litt mer inn med familien. Det varierer liksom på omstendighetene hva man hører på. Sånn som når man skal rocke vilt og ha det bra, så blir det masse Maiden og Slayer og den slags, men når man skal slappe av, blir det Simon and Garfunkel.

InFlames_Bjorn.jpg

Hva er så dine hovedinspirasjoner?

Hmm.. ja det er jo litt forskjellig. Da jeg vokste opp var det jo Def Leppard, Iron Maiden og Slayer. Og etter det ble det jo en masse band som kom til, Mötley Crüe, KISS, Testament, Megadeth, DIO. Men det som først fikk meg inn på hardrocken var først Def Leppard, så Iron Maiden. Etter det oppdaget jeg jo en helt ny verden av fantastisk musikk. Og det var det som inspirerte meg til å begynne å spille. Men nå er det ikke alltid musikk som inspirerer meg, men masse om hvordan folk er. Jeg kan bli utrolig inspirert om jeg møter mitt livs største ideal, og oppdage at han er en utrolig bra person. Men jeg kan også bli forbannet om jeg treffer et annet ideal som bare er en dust, liksom.
La meg ta et eksempel; å turnere med Slayer, det var en fantastisk belønning. Dels for å få sett dem spille hver kveld, og dels for å se at et band som har holdt på såpas lenge er like kule og jordnære som alltid. Og slikt er inspirerende. Uansett hvor store man er og hvor kjent man blir, skal man ikke glemme at man begynte med dette pga. at man likte å spille musikk.

Kan du nevne fem plater du ikke kunne ha vært uten?

Tom Johnes – The Golden Years
Slayer – Reign in Blood
Iron Maiden – Seventh Son of a Seventh Son
Def Leppard – Pyromania
Nuclear Assault – Handle With Care

Hva syns dere om at folk covrer In Flames låter?

Jeg syns det er kjempekult! Jeg har hørt mange som sier at de gjør det, men jeg har aldri fått hørt det noen gang. Det skulle vært veldig kult å få hørt det en gang. Jeg snakket med en fra Russland for en liten stund siden som snakket om at bandet hans covret oss, og han skulle sende det, men de har ikke noe å ta opp med ennå. Så jeg syns det er skitkult! Det er liksom det samme som når folk sier at de er inspirert av oss, det er liksom sånn en utrolig smigrende sak som man egentlig ikke helt fatter. Vi ser jo ikke på oss selv som et band som er så veldig banebrytende, vi er bare fem karer som syns det er kult å spille hardrock. Og hvis det når ut og folk blir inspirert av oss, og kjører coverlåter av oss. Så er det bare skitheftig. Da stopper man liksom opp og tenker: wow!

http://www.inflames.com/