MELT-BANANA – Oslo – Garage

Rakk desverre ikke Deathcrush denne kvelden, ettersom jeg kom direkte fra jobb til konserten. Hørte imidlertid mye skryt og håper jeg får plukka dem opp ved en senere anledning.

Det jeg var tilstede for var imidlertid Japanske Melt Banana. Da jeg i forkant av konserten prøvde å forklare hva jeg skulle for å bivåne innså jeg hvor vanskelig det egentlig er å klassifisere bandet. Showet begynte med kun gitarist og vokalist på scenen, med sine respektive effektbrett og padder. Sammen skapte de et slags psykedelisk teppe av lyd, med harde beats og trommer under. Veldig stilig og veldig uventet.

I en glidende overgang kom så resten av bandet på scenen, og fulltallig med 4 personer kom rockesoundet til bandet fram. Strengt tatt så er de fleste elementene i musikken ganske konvensjonell, men blandingen gjør det hele veldig eget. Selve «soundet» minner egentlig mest om indie, mens låtstrukturen nærmer seg grindcore. Med en drivende rockebass og høyt effektuert og loopa gitar, blir det hele genuint sært toppa av kjapp og lite tonal, men likevel lys og ren vokal.

Bandet fremsto som veldig sikre i det de drev med, og trivdes tilsynelatende godt på scenen. Endel av materialet var ukjent for meg, men alt trøkka bra og jeg kjeda meg lite den stunden de hold på. Lyden var det heller lite å utsette på.

Kommer det så folk for å se et slikt band på en søndagskveld? Ja overraskende mange. Og hva gjør publikum på en konsert som nærmest kan kalles grindie-rock? Jo, de småmosher mens de smiler. Helt herlig opplevelse, godt å få blåst ut øra av noen spinnville japser for å runde av uka.