TORE MOREN (Jorn) – Solgte sin første gitar for å få penger til øl

TORE MOREN (Jorn) – Solgte sin første gitar for å få penger til øl

Tore Moren begynte å spille gitar på valgdagen i 81 etter å ha vært Kiss fan en stund. Mannen er en veldig aktiv gitarist som er med i flere band, han dæljer mikrofonstativ i hodet på for nærgående publikummere og han kunne tenkt seg å være med i et band sammen med Benedicte Adrian. Hvordan dette henger sammen, finner du ut av ved å lese Tores bidrag til The G-String Series.

Når begynte du å spille gitar? Hvor gammel var du og hvilket band var hovedårsaken til at du begynte å spille gitar?

Jeg begynte å spelle på valgdagen i ..81. Da hadde jeg vært KISS-fan et års tid. Hadde så vidt oppdaga Yngwie også, og etterhvert var det han som blei "Gud", og som holdt meg i gang.

Hva er det som gjør en gitarist unik? Er det feelingen eller teknikken? Det er mange som for eksempel ikke klarer Satriani, som er en sann mester når det gjelder teknikk!

For min del er det det personlige uttrykket som er hovedsaken. Hvert år er det en haug med jævlig flinke gitarister som går ut av musikkhøyskolen, og de fleste av dem låter nesten helt likt. Og veldig kjedelig. Noe av det kjipeste jeg veit om er John Petrucci og den typen gitarister. Nei, gi meg Scott Gorham eller Angus Young. Det er karer med baller! Og pikk å følge opp med! Jeg driter i hvor mange modes og skalaer folk kan hvis de ikke klarer å formidle en følelse i soloene sine. Det beste er en god balanse mellom teknikk og feeling, – sånn som Yngwie og Randy Rhoads.

Hva var din første gitar? Har du den fortsatt?

Den første gitaren jeg hadde var en Sigma Les Paul-kopi. Hadde ikke den så lenge. Trur jeg solgte den for å få penger til øl en gang i 13-års alderen. Måtte bøffe en gitar på fritidsklubben uka etter når jeg skulle på øving…

ToreMoren_08.jpg

Mener du at det er gitaristen som står for kvaliteten eller kan det være utstyret som utgjør det lille magiske?

Utstyret kan selvfølgelig adde et element til spellinga, men det hjelper ikke hvis du ikke har et snev av musikalitet i kroppen. En god gitarist kan få alt til å låte bra.

Hva slags utstyr bruker du? Guitars… pick ups… amps… ? Bruker du forskjellig utstyr i studio og når du spiller live? Hvis ja, hvorfor?

Jeg har to gitarer jeg bruker fast. Den ene er en Epiphone Les Paul, og den andre er en LTD CC 1000. Begge er originale. De har litt forskjellig tone, noe som gir meg flere muligheter lydmessig.
Ampen jeg bruker, er den samme jeg har brukt i snart 20 år. Jeg har en Marshall JMP 1 preamp, Marshall JFX 1 prosessor, og et Marshall EL34 50/50 sluttrinn. Når jeg speller live bruker jeg Marshall Lead 1960 4×12 kabinetter. I studio bruker jeg ikke høyttalere, men tar linjesignalet fra JMP..n rett i bordet.

Din drømmegitar, hvordan ser den ut?… brand, pick ups, strings.. alt!

He, he… Det finner du sannsynligvis ut seinere i år. Planlegger å bygge en signaturmodell til eget bruk.

Nå skal du få sette opp ditt drømmeband… du skal selvsagt være med….. hvilke individer mener du ville passet som hånd i hanske til din stil?

OK… Først og fremst trommis: Truls Haugen. Kanskje den tøffeste skinnplageren jeg noengang har hørt!
Bassist må bli Bob Daisley eller Geezer Butler.
Gitarene blir jo selvfølgelig meg og Randy.
Keyboard er litt verre… Kanskje Benedicte Adrian…:-)
På vokal vil jeg ha Jørn Lande og Jeff Scott Soto.
Og John Petrucci skal få bære ampen min.

Deltar du i komponeringen i bandene du er med i eller er du en performer? Hvor viktig er det for en artist og ha muligheten til å uttrykke seg selv? Jeg mener, hvis du for eksempel er med i et band kun som performer og kun uttrykker noen andres musikk og musikalske følelser… ville du taklet å ikke være med å komponere… å ikke ha muligheten til å uttrykke deg selv?

Ja, jeg er som regel med og skriver materialet. Den eneste skiva jeg ikke har bidratt med noe på er "The Duke". Grunnen til det er at jeg kom tilbake som gitarist i JORN etter at skiva var innspilt, så vi trengte bare å adde min gitar.
Det å skrive er helt vesentlig for meg som artist. Det er vel hovedgrunnen til at jeg holder på med CARNIVORA f.eks. Jeg speller jo også en del cover-materiale for å tjene til livets opphold, men det blir på et annet nivå. På samme måte som folk flest står opp om morran og gjør noe annet enn de har lyst til for å kunne betale husleia.

Carnivora_1_1.jpg

Har du noensinne gått helt tom for ideer mens du har holdt på å skrive låter til et nytt album? Hvordan taklet du det? Hva ble løsningen?

Har vel aldri gått tom, fordi jeg jobber alltid med en idé eller en låt. Jeg har vel heller hatt det problemet at jeg må kutte ting fra låter fordi et tema blir overflødig/ikke tøft nok/smør på flesk. Eller at det står godt nok på egen hånd til å bli utgangspunkt for en helt ny låt.

Har du noen endorsements/sponsoravtaler? Mener du at endorsements/sponsoravtaler er viktig for en artist?

Jeg har ingen avtaler per dags dato, men det skyldes bare min egen latskap. Hadde en avtale på Epiphone, men er ikke interessert lenger. Jeg har én bra gitar fra dem.
Jeg har brukt den samme ampen i mange år, så der er jeg godt i mål.
Det som er viktigere for meg som speller såpass mye er selvfølgelig rekvisita (strenger, kabler, plektere, rør). Der har jeg en fin avtale med RIFF musikk.

I løpet av alle de år du har spilt, har noe noen gang gått helt feil under en konsert? Hvis ja, hva gikk galt?

Det har jo vært noen episoder… Husker spesielt en gang jeg spelte på Smuget i Oslo. Da var det ei dame som syntes det var jævlig moro å "tryne" inn i mic-stativet mitt når jeg sang. Det gjør jævlig vondt, og kan føre til knekte tenner og sprekte lepper. Jeg prøvde flere ganger å forklare høflig og bestemt at jeg syntes hu skulle gå et annet sted, uten at hu skjønte tegninga. På siste låta traff kjerringa såpass godt at leppa mi sprakk. Hu fant det så humoristisk at hu snudde ryggen til meg og flira og lo til venninnene sine. Da blei jeg litt irritert. Jeg tok tak i stativet mitt, og begynte å bøye det ned for å gi dama et aldri så lite kakk i huet. – Stativet knakk, mic..en ramla ut av holderen, og jeg tryna framover. Resultatet blei at jeg tredde mic-holderen ned i skallen på dama så blodet spruta. Jeg holdt på å drite i buksa og tenkte "Nå har jeg drept sklia…" Jeg gikk rett ned i garderoben og drakk masse Whiskey. Hu endte opp på legevakta, og måtte sy noe sånt som 10-15 sting i skalpen… Hevnen er søt… Heldigvis tok ledelsen på Smuget seg av hele saken, og jeg slapp tiltale.

Dett var dett, og takk for at du svarte på disse enkle spørsmålene. Da er det bare en ting som gjenstår. Velg en gitarist som du beundrer og som du vil "plage" til å besvare disse spørsmålene??

Det må jo bli unge lovende Lofstad. Min våpenbror i JORN.