Metal Heart – Dag 2 – Notodden

Jeg rakk dessverre ikke å komme før Pagan's Mind hadde gått av scenen, så den konserten har jeg lite å skrive om.

Så første band for meg ble da svenske Freak Kitchen. Og for en konsert dette var; med super lyd og bra trykk fra første tone. Å dra på konsert med Freak Kitchen er som å dra og se et stand-up show; det er ikke et kjedelig sekund når Eklundh og co går på scenen. Og med vokalist Eklundhs tulleprat og morsomme anekdoter var det umulig å ikke la seg rive med og bli underholdt. Det faktumet at Bassist Christer Ørtefors hadde malt seg med svarte striper under øynene og hadde på seg skuddsikker vest og militærhjelm var noe for seg selv å se på.
Konserten startet med den morsomme og fengene "Porno daddy", etterfulgt av låta "Silence", hvor Ørtefors løp rundt omkring som en gal mann på scenen. Sangen "Blind" fra første plata ble også spilt denne ettermiddagen fulgt av kongelåtene "Speak when spoken to" og "The right to you". Det var også tid til "My new hair cut" hvor store deler av publikum var med på refrenget. Bassist Ørtefors viste hva han kunne ved å synge på "Razor Flowers", og senere med en dildo på gitaren. Eklundh slo på dildoen som da vibrerte gjennom pickupene på gitaren mens han spilte en flott solo- kan det bli bedre?
Og punktlighet, det skal bandet ha kredit for. På sekundet da spilletiden var over, sluttet de å spille, selv om halve låten var igjen. Om dette var mest til glede eller irritasjon til publikumet, er uvisst, men stemningen var høy hele veien.

Dimmu Borgir:
I forbindelse med at Hellhammer måtte kansellere en rekke konserter pga. en mindre operasjon, var det ikke ukjente Tony Laureano som satt bak trommene denne dagen. Han skulle også være med på den kommende Europa turneen i tillegg. Så spenningen var stor når bandet gikk på scenen. Dessverre var lyden langt fra optimal i det bandet dro i gang første låt, den velkjente "hiten" "Progenies Of The Great Apocalypse" fra "Death cult Armageddon". Det var fint å høre Vortex synge rent- noe som ikke er noen selvfølge. Videre i settet ble låta "Vredesbyrd" og "Cataclysm Children" godt framført. I tillegg til disse låtene fikk vi også servert låter som "Kings of Carnival creation", "A Succubus In Rapture" før konserten ble avsluttet med "Spell bound by the devil" og "Mourning palace".
For å oppsummere er det er ingen tvil om at Dimmu Borgir er et proft band som kan det de gjør godt. Man får likevel følelsen av at bandet gjør dette av ren rutine spesielt med tanke på at Shagrath føler at det er naturlig å prate på Engelsk når han spiller for et norsk publikum. Det var faktisk en i publikum som ropte "snakk norsk" mellom en av låtene uten at det hadde noe effekt. Det er heller ikke et bra tegn når han sier nøyaktig det samme som på Sweden Rock tidligere i år-som da han introduserte "The Serpentine offering" fra det nyeste albumet og "Sorgens kammer" fra "Stormblåst". Noe som opplevdes positivt derimot var det at Laureano ikke hadde trigget hele trommesettet (i motsetning til Hellhammer), så trommene hadde en mye mer organisk lyd som igjen fikk det hele til å låte mer menneskelig. Ellers var det ikke noe å utsette på spillingen denne dagen til tross for en til tider ullen lyden.      

Lørdag (kveld)

Etter en Times Pause var det klart for kveldens første band, DHG (Dødheimsgard)
Bandet har holdt det gående siden 1994 og har 4 fullengdere samt en EP på samvittigheten, og med kun Vicotnik igjen som originalmedlem.
Til tross for ganske få oppmøtte denne kvelden, var det ingen ting å si på DHG framførelse på Metal Heart. Her var et band som ga det de hadde å gi av stygg og grusom metal. Rent visuelt sett er DHG noe for seg selv med sin direkte stygge framtoning, hvor vokalist Kvohst var malt fra topp til tå med rød maling, samt hadde et langt tøystykke som han drev å "kvelte" seg med der han sto og skrek for full hals. Vicotnik på sin side hadde malt seg blå for anledningen samt blå og svart på tennene, noe som mildt sagt så ekstremt grimt ut. Synthspilleren Jormundgand så også temmelig syk ut med sin liksminke med røde blodlignende striper som gikk nedover ansikt.
I anledning festivalen hadde bandet valgt låter fra alle platene. Og det hele ble startet med kongelåta "Bluebell Heart" fra "Monumental possession" etterfulgt av "Vendetta Assassin" og  "Apocalypticism"  fra "Supervillain Outcast". Det var heller ikke å forakte at de spilte "Final Conquest" fra "666 International" for å nevne noen. Bandets siste låt for denne kvelden var "21st Century Devil". Da denne var ferdig gikk bandet av scenen da deres 40 minutters spilletid var over. En meget bra konsert som tydelig ikke passet alle som var til stede på festivalen.

Det eneste negative som kan nevnes med denne konserten er at de ikke hadde mer tid tildelt. DHG var verdt turen i seg selv.

Etter at "Morgana Lefay" var ferdig med sin konsert var det tid for fenomenale, amerikanske "Nevermore". Det var lite tvil om at det var mange som var kommet for å se nettopp det, og folk strømmet mot scenen for å komme lengst mulig frem så for det andre bandet var ferdig.
Etter en ca 15 minutters soundtest var det tid for bandet å gå på scenen, og med Chris Broderick fra "Jag Panzer" på andregitar og med (om jeg ikke tar helt feil) tidligere bassist i "Fates Warning", Joey Vera på bass lot de det brake løs. Med låter som "I voyager", "Save us" og "Born" er det var vanskelig å ikke la seg rive med.
Etter ett par låter fikk Loomis litt tekniske problemer med gitarforsterkeren sin. Warrel Dane måtte da småprate- noe som var underholdene nok. Videre ble forsterkeren reparert og de forsatt der de slapp.
Det faktumet at Loomis og Broderick begge spilte på 7 strengs gitarer, ga en utrolig god lyd da "Deconstruction" fra "Dreamin neon black" og "This godless indever" fra nyeste plata ble fremført foran et mildt sagt energisk publikum. Bandet knuste så videre med "Inside four walls" før bandet avsluttet med "Enemies of reality".
En veldig bra konsert og selv om det ikke var noe å si på fremfølelsen av musikken så virket det som om bandet manglet det lille ekstra denne kvelden- det virket som de holdt litt igjen.

"Testament" var siste bandet denne kvelden og siste band som spilte på årets Metal Heart festival på Notodden. Etter en lang soundcheck og med irriterende høye trommer var det tid for promotøren og toastmaster Kolden å takke for en flott festival. Promotøren fortalte så videre at det var takket være Testament at denne festivalen ble til siden de fikk booket dem i desember. Så ble det til slutt tid for å presentere hovedbandet som stilte med originalbesetningen minus trommeslager Louie Clemente (som har blitt erstattet med Nick Barker).
Det er lite tvil om at Testament hadde bestemt seg for å ta for seg de beste og mest kjente sangene denne natta. Det kom vel ikke som en stor overraskelse at de valgte å gjøre det på den måten. Og ikke minst det faktum at bandet ikke har gitt ut et album siden 1999 gjør at dette ble et naturlig valg. Så denne kvelden fikk vi servert låter som for eksempel "Practice What You Preach"og "Over the wall". Athera fra "Susperia" fikk være med å synge på "DRI" som en bursdagsgave for Athera til hans store begeistring.
Låta "Low" ble også spilt til publikums stor glede.
Dessverre fikk jeg ikke sett hele konserten pga av den lange soundchecken så hvordan konserten gikk videre vites ikke da jeg var nødt til å dra.