ILLNATH – Second Skin of Harlequin

Danmark er ikke akkurat veldig kjent for ha mange gode metal band  . Og Illnath er ikke med på å gjør at man endrer oppfatning spesielt mye om dette . Bandets nye album er tredje i rekken , viss en skal sette dem i bås  kan det vel sis  at hovet  essensen  i musikken er  gothisk black metal  av det veldig melodiøse slaget. Illnath har også en del elementer fra  power metal , spesielt  når det gjelder gitar soloene som er typisk melodiøse .ogdet er mye elementer av  90talls Goth doom metal Når det gjelder vokalen så er vel det mest positive som kan nevnes med  bandet, den variere mye fra hi ptch  black vokal (ala Dani filth ) til god mørk døds metal vokal. Narrenschiff  er dessuten tidligere vokalist i Asmegin . så det skulle vel bare mangle at han levere varen i Illnath også. Men dessverre virker  vokaltypen malplasert i forhold til musikken . Man kan lure på hvorfor han gidder å bruke tid på dette middelmådige bandet her. Låtene er veldig anonyme  det er ingen av låtene som fester seg selv etter mange omganger  i cd spilleren .soloene ofte malplasserte .det virker som om det må være minst en solo på hver eneste låt . Det høres ut som bandet spiller  en typisk melediøs black metal låt , så kommer plutselig kommer Kai Hansen (gamma ray) inn for å spiler en av sine soloer på låta ,fryktelig irriterende.  

Det hadde heller ikke skadet om synthsiten  Tyr hadde mer en to synt lyder å variere med. Desutten er produksjonen av plata under midels , det er lite trykk og lyd bilde virker veldig flatt. Det er ikke det at medlemmene ikke kan spille instrumentene sine  for det er helt greit utført. Men låtene virker så amatørmessig skrevet . som om det har tatt det første riffe de har kommet på å sakt seg fornøyd. Det kan hende at Illnath kunne ha hat en sjanse til å oppnå noe hadde de gitt ut skiva på slutten av 90tallet da alle doom-goth banda hørtes helt like ut, men i 2007 oppleves musikken som veldig anonym og utdatert.