VENOM – At War With Satan

VENOM – At War With Satan

De 2 første skivene til dette britiske bandet som kalte seg Venom og som hadde et image langt utenom det andre band hadde på begynnelsen av 80 tallet, var med på å starte black metal scenen og ga den til og med et navn.  Men det var ikke alt, for med sin growlevokal var Cronos og Venom med på å gi det som senere skulle bli death metal scenen også en start, og vi vet vel alle hvor viktig den typen vokal er blitt ikke bare innen death metal men innen alle undersjangrene til det som etter hvert er blitt kjent som extreme metal scenen.

Bandets tredje skive het At War With Satan og overrasket mange på flere vis. Først med at det var et konseptalbum og deretter med en nesten 20 minutter lang tittellåt som alene dekket side 1 på LP versjonen. Det ryktes at Cronos egentlig tenkte å skrive en novelle, men endte opp med den 19:56 lange At War With Satan istedenfor.

Det var ingen andre band på den tiden som turte å ta sjansen på en 20 minutters lang metallåt, men Cronos, Mantas og Abandon gjorde det og tok Venom et gedigent steg videre inn i det som skulle bli en lang og innholdsrik karriere som fortsetter den dag i dag.

Det var ikke bare den 20 minutter lange tittellåta som bør trekkes fram på denne skiva, for både Genocide og Women, Leather and Hell er låter som holder meget høy standard.

Men så var det denne låta Aaaaaaarrghh da; her er det tydelig at Venom har lekt seg og det faktum at en slik sak skal få bli med på et album er latterlig. Her roper, skriker og hyler gutta arrrggh samtidig med at de ler, spiller tuba og freser ut noe merkelig stoff fra sine instrumenter. Dette er ingen låt, dette er bråk og helt malplassert. Barnehagefakter kan dette kalles og til og med da føler jeg at jeg er snill med Venom.

Bortsett fra denne siste låta er dette en fin Venom skiva som bør være essensiell i en hver platesamling.

Skulle du kjøpe reutgivelsen på CD som ble gitt ut av Sanctuary i 2002, da får du med hele 8 bonuslåter. Alle disse 8 bonuslåtene er hentet fra diverse 12 tommere, og da i hovedsak B sider. Hva sies om Seven Gates of Hell, Warhead, Lady Lust, Manitou, Woman og Dead of the Night? Joda, ikke galt i å få med disse gromlåtene som bonus, men vinylutgaven foretrekkes av mange selv om den er bortimot umulig å skaffes nå i dag.