IRON SAVIOR – Megatropolis

“Farewell and goodbye” heter siste låten på Iron Saviors nye plate. En passende avslutning, men dessverre alt for sent. Jeg har nemlig hatt lyst til å si farvel  helt siden første låt.

Iron Savior spiller power metal slik den har blitt spilt i Tyskland siden dinosaurene hersket på jorden. Det er som de fleste skjønner, ikke innovasjon og nytenking som står på programmet når tyskerne spiller opp til dans. I og for seg er det jo ingen ting i veien med å holde seg til det man kan best, men for meg personlig blir dessverre denne platen ingenting annet enn en tålmodighetsprøve. Det er ikke dermed sagt at jeg synes dette er elendig håndverk, det er vel heller det at jeg stort sett finner denne typen metal totalt uinteressant.

Jeg er, til tross for min negative holdning mot denne typen metal, i stand til å høre at låtmaterialet holder en brukbar standard, men mine anmeldelser er basert på min subjektive smak, og jeg ser ærlig talt ikke den store verdien i musikken til Iron Savior.

At jeg misliker dette albumet bør være et kvalitetsstempel for den jevne power metal fan. Når jeg hører ”bra” power metal griner jeg på nesen. Når jeg hører elendig power metal får jeg meg en god latter. Jeg lo ikke.