MANIFEST – Trondheim – Trondheim – Storås Utested

Bilder tatt av Kristian B.

Ryktene surret og gikk og det gjør de vel fortsatt nå dagen etter det som kanskje ble den siste Manifest konserten. 2 av gutta i bandet flytter til hver sin kant av landet men de bedyret at de skulle fortsette selv om det blir lange avstander i tiden som kommer. Tiden vil vel vise om hva som skjer med Manifest, men dette ryktet var mer enn nok til å dra ganske mange inn på Storås Utested denne torsdagskvelden.

Før Manifest inntok scenen fikk vi oppleve Max Midsun og det var en lettere femi Kim Tungvåg som sammen med resten av gutta ga oss en fin dose Max Midsun musikk. Det var stort sett låter fra Max the 1st vi fikk servert, men de ga oss et par smakebiter fra den kommende andreskiva også. De åpnet litt rustent og slet med å få tak på publikum, men det bedret seg betraktelig utover settet, dog etter litt kjefting og smelling fra sjefskjeftssmeller Rune Stavnesli. Det hjalp også på at bandet spilte sine raskeste og hardeste låter på slutten, og det er som oftest det inntrykket folk sitter igjen med etter å ha vært på konsert; er slutten på konserten bra, da føler folk at de har overvært en bra konsert. Men begynnelsen på Max Midsun sin konsert denne kvelden var ikke så bra som man kunne forvente. Den første nye låten de serverte oss var av typen helt anonym også. Det ble sagt i ettertid at vokalist Kim Tungvåg kunne bidratt med en mer aggressiv vokal på den låta, og da hadde den kommet mer til sin rett. Det er mulig det hjelper og jeg er villig til å gi denne låta en ny sjanse ved en senere anledning. Den andre nylåta satt mer, da den var raskere og rett og slett var ei langt bedre låt enn den første.
Vi fikk servert en trommesolo midt i settet også, og det er ikke dagligdags å få oppleve på en ukedag. Fin den selv om slike ting er utdatert og tilhørte de glade 80-åra.
Bandet tråkket av mikrofonkabelen til gitarist Rune Stavnesli tidlig i settet og dermed ble det stille på den kanten under hele konserten, og det er veldig synd for Runes vokale bidrag er liksom med å gjøre Max Midsun til det bandet de er. Det hjalp veldig lite at han i tillegg fikk besøk av ett par gjestebrølere ved et par-tre anledninger når det kun var de aller nærmeste som hørte noe. Den brutale brølingen hans passer glimrende med den homoerotiske Kim Tungvågs rene vokal, men som sagt; den var ikke der i hele tatt under denne konserten.
Som sagt var slutten på konserten meget bra selv om man satt igjen med en følelse av at dette kunne vært gjort litt bedre. Vi satser på det neste gang.

The Intern setlist Max Midsun: 

Intro
Rockelåta
The Pain
Humble
Bangelåta
Goldmine
Suffering
Liberator
Feeding Frenzy
Max Midsun
Nylåta
The Blood

Etter en kortere pause entret Manifest scenen, og lokalet fyltes ganske kjapt opp. Manifest vartet opp med en knakende god konsert med ikke bra lyd, men grei nok lyd. Man hørte gitaren og vokalen godt, mens trommene og bassen var en smule lav. Men alt i alt var lyden grei nok.
Det var en ting som slo meg mens jeg stod og lyttet til Manifest og det var at det var noe Panteraish over Manifest når lyden var slik som den var. Jeg sier ikke at Manifest låter som Pantera, men man fikk en sånn Anselmo/Dimebag feeling når gitaren og vokalen lå såpass mye høyere enn resten. Likhetstrekkene er jo der fra før, så det var kanskje ikke så rart at man tenker i de baner. Jeg må innrømme at det ikke har slått meg før midt i andrelåta Unrelenting. Bodybuilder Stian Leknes fremstår som vanlig som en sinna mann og med hans væremåte og utagering på scenen, blir det bare slik at blikket til tilskuerne faller naturlig på ham. Men det var noe uvanlig med Stian denne kvelden, for han var skremmende blid innimellom og det er ikke dagligdags å se når Manifest spiller opp til dans.
Ole Marius Larmerud er en sinnsykt dyktig gitarist og han blir bare bedre og bedre for hver gang man ser ham.
Ikke alle var like fornøyd med hva de fikk servert av Manifest, eller om det var noe annet som trakk dem bort fra Storås Utested, i alle fall forsvant over halvparten av folket før Manifest var ferdig med settet sitt, og det er ikke bra. Manifest er et mycket bra liveband og da de avsluttet med en helt ny låt som het ”A ’45 to Pay the Rent”, beviste de at det fremdeles bor mye bra musikk i dette bandet. Men mange hadde gått hjem og gikk glipp av nylåta, noe som kan virke en smule lite gjennomtenkt. Men vi som var igjen fikk høre den og vi var godt fornøyd med den. Jeg håper vi får flere nye låter fra Manifest men med denne flyttingen til hytt og gevær kan det bli vanskelig. Jeg håper som sagt at de fortsetter, men jeg tror det ikke før jeg ser det.

Låtene:

Chemical Solution
Unrelenting
Machinery Of Violence
Swine
My Equilibrium
King Of Sin
Breaking ‘em In
Cynical Perception
Grind Whore
Cursed To Prevail
A ’45 To Pay The Rent