SLAGMAUR – Domfeldt

SLAGMAUR – Domfeldt

Slagmaur er tilbake med sin tredje utgivelse på under ett år. "Domfeldt" er den siste i trilogien om "Fosens tre protokoller", men frykt ikke at bandet nå vil hvile på sine laurbær, for bandet er allerede langt på vei med fortsettelsen kalt "Skrekk Lich Kunstler". Og det lille jeg har hørt fra denne, lover godt…

"Domfeldt" starter med en fenomenal intro kalt "Retten er satt", som er et kaldt og skjærende gufs med masse atmosfære og jævelskap. Det er kun skriking/snakking i bakgrunnen samtidig som de kjører masse gitarer (17 stk!) med klang oppå det hele. Jeg blir faktisk satt ut litt av hvor kaldt og enkelt det hele høres ut. Dette er forresten noe som har slått meg med Slagmaur. Det låter egentlig veldig enkelt, samtidig som det er satans så kaldt. Men å få til en slik stemning som dette bandet gjør, er alt annet enn enkelt. Støy er noe bandet har benyttet seg av i veldig stor grad på denne skiva, og er noe som gjør lydbildet til noe helt spesielt. Jeg vet ikke om noe annet band som høres ut som dette bandet, og bare det er en enorm prestasjon i seg selv.

"Vandalens Hevn" er neste låt ut, og er en av de tregeste låtene Slagmaur noensinne har laget. Generalens og Åtselgribbs vokal er knirkende og skjærende, og med kløktig bruk av piano og gitarer hvor det spilles både falskt og feil, gjør det denne låta til en aldri så liten højdare. De siste 30 sekundene er faktisk noe av det beste jeg har hørt fra dette bandet (og det sier en del). Det er total disharmoni hvor man hører pianoet tralle "muntert" av gårde samtidig som gutta skriker og hveser og gitarene hviner hjerteskjærende.

"Gnager" er tredje låt ut og er nok en "tregis". Her er synthen veldig fremtredende (i Slagmaur-sammenheng), samtidig som kløktig bruk av ulike vokalvarianter og masse støy gjør låta til et lite mareritt å høre på. Det høres melodiøst ut, uten at det er melodiøst i det hele tatt, om du skjønner. Det er så tregt og så jævlig stemningsfullt at det nesten er pinefullt å høre på. Men de siste 40 sekundene kunne de godt ha droppet her, de passer ikke inn synes jeg.

"Ingers Lyddagbok (voldtatt på dødsleiet)" er neste fjerde spor. Og bak den geniale låttittelen er det her snakk om en instrumental hvor det kun er gitarer med klang og masse støy samt litt ugjenkjennelig hvesing et par steder. Fett som faen.

"Skamdem" er skivas femte og siste låt, og er nok den mest "kjente", i og med at bandet slapp denne som en slags teaser på hjemmesida si før skiva var ferdig. Dette er også skivas klart beste låt, hvor Generalen og Åtselgribb virkelig briljerer med effektfull og hatsk vokal.

Som bonuslåt denne gangen har bandet valgt å ta med Aptorian Demon's "Angst, Jammer Og Fortvilelse". Nå ser jeg ikke helt poenget i at denne låta er med her, men det er jo ei kul låt, så… Denne er forresten kun med på de 50 første utgavene av skiva.

Sett under ett er dette den kanskje sterkeste utgivelsen deres hittil, men de mangler denne ene killerlåta som "Nekk Brekk Suport" fra deres første utgivelse "Svin" var. General Gribbsphiiser, Åtselgribb og Wardr har all grunn til å være stolte over denne utgivelsen.

Slagmaur er noe for seg selv, noe de beviser igjen og igjen. Og dersom du er nysgjerrig på dette bandet men ikke har hatt muligheten til å skaffe deg skivene, så slippes snart bandets to første utgivelser "Svin" og "Skrekk" på tyske Black Hate som både cd og lp.

www.slagmaur.com