TULUS – Biography Obscene

Tulus står for meg som noe av det beste som har vært innen norsk svartmetall. Samleres Kammer er det eneste fra bandets diskografi jeg mangler og jeg spiller skivene deres titt og ofte. Jeg synes Khold hadde sine tøffe stunder, men savnet etter Tulus har hele tiden vært der. Derfor ble jeg utrolig glad da jeg fikk beskjeden om at Tulus var påbegynt igjen. MEN, når promoen kom i hånd og både logo, språk og det meste var skiftet ble jeg bekymret. Hvordan låter Tulus med engelske tekster? Det var jo de spesielle norske tekstene til Hilde som blant annet gjorde Tulus til det det var. Nå er det fortsatt Hilde som skriver tekstene, men det er altså det engelske språket som regjerer nå. En kan jo undre seg hvorfor, men den diskusjonen lar jeg ligge nå. Jeg gjør det enkleste og hopper rett til musikken, Biography Obscene inneholder nemlig ti nye Tulus låter og selv om jeg altså er skuffet over ett par saker er det jo i grunn musikken det skal handle om.

Jeg synes ikke det er så mye av det gamle Tulus som står tilbake i musikken heller. Bassen er fortsatt klassisk Tulus, men de spesielle melodiene og den typiske Tulus feelingen savner jeg. MEN, nå skriver vi 2007, sist Tulus kom med noe var i 1999, det er 8 år siden. Kan man da forvente at bandet skal komme opp med musikk som ligner det de gjorde da? Nei, egentlig ikke, det ville vel vært urimelig.

Tulus anno 2007 låter svart, kaldt og klaustrofobisk. Biography Obscene inneholder ti låter hvor du får servert svartmetall med både noe kvinnevokal, fiolin, blåsere og piano. Nå låter ikke dette som noe symfonisk svartmetallband med kvinnevokal, det må du ikke finne på å tro. Derimot får du godt produsert og fremført mid- og uptempo svart metall med kald raspende vokal og velspilte låter med noe melodi og en ekkel god lyd.

De låter nok noe mer tekniske nå, ikke så enkelt og rett fram som det var før, nesten litt mer sofistikerte om man kan si det slik.

Fiolingnikkingen de har tatt i bruk låter veldig bra, det skaper en nesten uhyggelig stemning og er hva jeg kaller et sjakktrekk. Også blåserne de har tatt i bruk synes jeg låter bra, men nå liker jo jeg blåsere godt også da, i alle fall hvis det brukes rett.

Skiva varer i bare nesten 35 minutter så det er ikke lange affæren, men de rekker å lire av seg mye musikk på den tid. En annen ting de fortsatt har er grooveen sin, den er det ingen andre som har klart å matche. Man kan nok høre at det er Tulus, men det er nok ikke like lett som før, men må nok anstrenge seg litt ekstra. Men, det er verdt det, det er jo Tulus vi snakker om her!

Til tross for at skiva ikke helt møtte til mine forventninger og forhåpninger så har Tulus så absolutt kommet opp med en skive de kan være stolt av, og hvem vet, med tiden kan den kanskje vokse, men foreløpig havner jeg på en firer. Det finnes mye svartmetall der ute jeg foretrekker framfor denne skiva, bla. de gamle Tulus skivene, men denne er ikke dårlig av den grunn. Det låter helstøpt norsk svartmetall av dette. Tulus skal vi være stolte av!!!