ADOR DORATH – Symbols

Denne skiva anmeldte jeg i fjor, så hvorfor vi har fått den inn til en ny omtale veit jeg ikke. Ikke ser jeg vitsen med å skrive en ny omtale heller, da den forrige fortsatt holder mål. Klipp og lim -funksjonen er en fin ting noen ganger.

Mitt forrige møte med disse tsjekkerne (Adon Nin Edeleth Ador Dorath) var ved omtrent samme tidspunkt for to år siden. Den gang var bandet uten platekontrakt, med det resultat at jeg fikk tilsendt en cd-r med booklet, som dog var litt vanskelig å tyde. Denne gangen er bandet signet på et hjemlig selskap (altså et tsjekkisk et), og jeg sitter med en skikkelig promo i hånden, med både booklet og omslag. Kryss i margen for det, heh.

Ved denne omtalen vil jeg gå litt tilbake til min forrige omtale, da det er mange likhetstrekk ved disse skivene. For det første så er det litt vanskelig å skulle forholde seg til skiva, for det er noe ved den som jeg liker, samtidig som det er mye her som jeg egentlig synes er ganske jævlig. Når jeg sier jævlig så mener jeg den sure Nightpiss-vokalen som vokalist Lenka formidler, og goth-metallen som her har fått alt for mye spillerom.

Ved forrige anmeldelse så skrev jeg at jeg håpet at bandet ved neste utgivelse ville stramme inn bruken av kjerringvokalen, droppe goth-tendensene helt og i det store og hele satse mer på den mer ekstreme metallen. Jeg hører her at ingen av mine råd ble imøtesett. For mye gauling, alt for mye pomp og prakt (les; goth) og teatralske partier (vent litt, det er jo goth det også). De mer kaosaktige partiene på forrige skive er mer eller mindre skviset helt ut, kun et par partier innehar disse mektige ingrediensene som gjør at bandet i mine ører blir interessante. Forrige skive hadde også en type vokal som var overlesset med fete effekter og gjorde det hele veldig spesielt, denne gang er det en mer gjennomsnittlig form for ekstremvokal uten noen spesiell identitet. Skiva lider dessuten av en temmelig klinisk og kjedelig produksjon.

Det er velspilt, ingen tvil om det, og enkelte ganger klarer bandet å hinte til gammel ”storhet”, men det låter så forbannet kjedelig det meste av tiden! Stor nedtur dette.