HOUSE OF LORDS – Live In The UK

«House of Lords er overhuset i Det britiske parlamentet…». Nei det er det ikke! HOUSE OF LORDS er verken utnevnte, ikke-valgte medlemmer eller delt i to kategorier. HOUSE OF LORDS ble formet i 1988 av tidligere GIUFFRA medlemmer, keyboard spiller Gregg Giuffra (ANGEL) og bass spiller Chuck Wright (QUIT RIOT). De fikk med seg den legendariske slagverkeren Ken Mary (ALICE COOPER) og den høyt repsekterte Lanny Cordola på gitarer for å fylle ut den instrumentale porsjonen av gruppen. Basert på disse medlemmene og noen tidlige demoer, de fanget interessen av KISS' Gene Simmons (bass), som umiddelbart signerte bandet til hans nye spesial lagde etikette Simmons records, en understøtter av RCA/BMG. Bandets debut «House Of Lords» i 1989, produsert av legenden Andy Johns (LED ZEPPELIN, ROLLING STONES), også inneholdt de ukjente talentene av vokalist James Christian. Platen er fremdeles regnet som en av de beste arena rock utgivelsene av ‘80-tallet. Den kolossale lyden, de svevende vokalene og instrumental kapabiliteten av bandet, lignende slike forgjengere som WHITESNAKE, DEEP PURPLE og VAN HALEN, umiddelbart bragte bandet til oppmerksomhet av media og fans. HOUSE OF LORDS turnérte med CHEAP TRICK i USA og senere sluttet til SCORPIONS for en reise gjennom Europa. I 1990, de utgav deres karakteristiske plate, «Sahara», igjen produsert av Andy Johns. Lanny Cordola hadde forlatt gruppen før den ble spilt inn og Doug Aldrich (nåværende med WHITESNAKE og tidligere medlem av DIO, HURRICANE og BAD MOON RISING) ble bragt inn for å ta seg av den største delen av gitar sporene på platen. Han ble også med dem på turnéen som fulgte. Andre notabiliteter som CHEAP TRICKs Rick Nielsen og Chris Impellitteri bidro deres unike gitar verk til «Sahara» også. Som sin forgjenger, platen er en spektakulær samling av skarp, smakfull utført Hard Rock. HOUSE OF LORDS vant betydelig liste suksess med deres cover versjon av BLIND FAITHs «Can't Find My Way Home». Den var den mest etterspurte på rock radio i USA det året. Etter en lang turné med hit popsterjnene NELSON i 1991, dagen opprant for bandet. En annen versjon av HOUSE OF LORDS ble satt sammen takket være innsatsen fra JVC i Japan og Victory Records i USA, som ble produksjonsselskapet for bandets tredje plate: «Demon's Down». Dette var en mer melodiøs plate med en dramatisk endret line-up som nå inkluderte Dennis Chick på gitar, Sean McNabb (GREAT WHITE) på bass og legendariske slagverker Tommy Aldridge (OZZY OSBOURNE, WHITESNAKE). Bandet endelig returnerte i 2000 med en bona fide klassisk line-up av Christian, Giuffra, Wright, Cordola, Guy og Mary, med Guiffra som trakk seg fra innspillingen ved det siste minuttet. Følgende utgivelsen av «The Power & The Myth», HOUSE OF LORDS avgjorde på en gjenforeningsturné som tok bandet med til England og Hellas for to utmerkede visninger i høsten 2005. Denne «Live In The UK» reflekterer hele visningen holdt ved Firefest i Nottingham i november 26. 2005 av medlemmene Christian, Wright, Cordola og Mary. Et testament til en gloriøs line-up før HOUSE OF LORDS avgjorde å gå videre med deres suksessfulle nye plate «World Upside Down». Et spesielt studio spor, «Havana» (skrevet av Christian og Giuffria sammen med Tim Pierce og Mark Spiro – originalt japansk ekstra spor av «The Power & The Myth» platen) er blitt lagt til som en spesiell gave til fansen.

Når det gjelder set listen er den tatt fra fire plater. «Pleasure Palace», «I Wanna Be Loved», «Edge Of Your Life», «Love Don't Lie» og «Slip Of The Tongue» fra «House Of Lord». Tittel sporet fra «Sahara», samt «Chains Of Love» og «Can't Find My Way Home». «Demon's Down» platen bringer ut «Talkin' Bout Love» og fra «The Power & The Myth» kommer «Mind Trip», «All Is Gone» og «The Rapture». «Havana», lagt til som ekstra spor, er fra den sistnevnte perioden, og lik flere andre sanger på denne utgivelsen gjør den lite av seg.

Å ha et forhold til et band før man omtaler en utgivelse, og til og med ha vært på en av deres show når utgivelsen er en live innspilling, bør være en velsignelse, men på grunn av en mangel på et slikt forhold sitter jeg uten et forutinntatt inntrykk. De beste og mest underholdende sangene på platen er «Love Don't Lie», « The Edge Of Your Life», «I Wanna Be Loved», «Pleasure Palace» og «Can't Find My Way Home». Den mest rocka sangen, «Slip Of The Tongue», er likevel den beste avslutningen: Hele bandet høres ut som en kopi av AEROSMITH slik de var på «Rocks», og det er ment som et komplement! Dersom de setter deg i en positiv og oppløftende stemning har de oppnådd noe med denne utgivelsen. James Christian synger rent og intonert og det er på grunn av at han har tatt teknologien til hjelp for å gjøre vokal linjer han ikke kunne gjøre selv. De brukte mye tape for å gjøre keyboard delene og vokal delen likeså vel. Interessen faller med «Mind Trip», «All Is Gone» og The Rapture». Kan man forvente en større, bedre og vakrere live plate av HOUSE OF LORDS? Et ambisiøst navn med aspirerende musikalske krefter, på samme måte som regjeringskabinettet bestående av det øvre sjikt av Storbritannias ministere. Jeg synes det er et godt bilde for denne utgivelsen og det får tale for seg selv. Så gjenstår bare én ting for meg å gjøre: Nyt!